Fant akkurat et gammelt innlegg som utkast, og er rett og slett nødt til å publisere det. :)

En såkalt bucketlist er en liste over ting du skal gjøre. Jeg kom til å tenke litt over min liste over ting jeg skal gjøre før jeg dør, både ting jeg vil oppnå personlig, se og oppleve. Merkelig nok har ikke Australia stått på den listen i det hele tatt, men jeg huker allikevel av for de tingene jeg har fått gjort der som jeg aldri har kommet til og gjøre ellers. Foreløpig i mitt livsløp så ser listen slik ut:

• Australia. 
  Koalaer, kenguruer, regnskoger, korallrev, ørken... Australia har vel alt, og selv om jeg ikke har fått sett og opplevd alt landet har å tilby så har jeg allikevel et veldig bra inntrykk av det jeg har fått med meg. Jeg har sett både koalaer og kenguruer, til og med koset med kenguruer har jeg gjort. Spist kenguru har jeg også... Jeg har også fått sett ville dingoer, men fikk ikke brukt frasen " the dingo ate your baby" (dere vet, Seinfeld.... hehehehehe) til de som hadde med seg barn. Men litt hyggelig må da vel jeg også være... Jeg har også sett delfiner!! På en god avstand, men allikevel da dere! Man ser ikke så mange ville delfiner i Laugen eller Oslofjorden liksom...
  Vi har også vært så heldige og møte noen av de flotteste menneskene ever, og jeg kommer aldri i livet til å glemme måten de er på der. Familiene er så sammensveiset, prater med hverandre om alt, spiller spill og leker sammen. Nesten så jeg ble litt misunnelig, slik familie vil jeg også ha.
   
• Familieliv.
  Hahahahha, jeg med en familie da dere........
  Men apropos familieliv... den dagen jeg får ett avkom eller to så skal jeg sørge for at de får verdens beste oppvekst med en kjærlig og omsorgsfull familie, det er så himla viktig. Ettersom jeg skal ha kjent min framtidige mann i minst 10 år før vi starter en familie får jeg vel snart begynne å se meg ut én fyr.......neida.
  
  
• Cuba.
  Mitt reisemål nr. 1. Som det egentlig har vært de siste 5 årene, så nå må jeg snart komme meg avgårde. Cuba burde en vel også besøke nå mens det fortsatt har den sjarmen jeg liker ved det. Jeg har to undermål her, og det er nemlig å drikke ekte cubansk rom og røyke en sigar - på Cuba. Og jeg som ikke liker røyk en gang, men akkurat en cubansk sigar må nesten bare prøves ut, om ikke annet ta et bilde av meg med sigaren ihånda. Også vil jeg på en skikkelig cubansk bar med cubanske rytmer og dans! Ta fullstendig av med heftige salsarytmer... oh lord!!!
  Havanna virker så sjarmerende med alle bygningene sine og de gamle bilene.... sukk. 
  
  
• Se det som er verdt å se.
  Hahaha... egentlig lettere og oppsummere alt under denne her igrunn. Jeg vil se så mye av verdenen. Jeg vil oppleve USA, Karibien, mer av Europa, Afrika.... Det spørst om det ikke blir noen visitter rundt om i Europa ettersom jeg har lovet meg selv og ta en liten tur en gang iblant, og etter at jeg har vært i Australia så er ikke avstandene i Europa store i det hele tatt, det er jo bare en svipptur over til Praha liksom...
  
  
• Å elske.
  Dén var dyp da dere. Men miljøskadd som jeg er så har jeg liksom ikke funnet noen jeg kan eller vil gi min fulle og hele oppmerksomhet til. Jeg har jo en hel gjeng med fantastiske venner som jeg elsker og verdsetter overalt på denne jord, men det og finne en man kan elske har jeg fortsatt til gode.
  
  
• Gjøre noe meningsfylt.
  Jeg har gjort mange ting som kanskje kan ha hatt en god mening overfor noen andre. Som å spandere en kopp varm kaffe på en uteligger en kald desemberdag er jo noe som setter et kryss i karmalisten, men det blir liksom litt mer en selvfølge fordi man vil jo gjerne være litt medmenneskelig. Men jeg vil så gjerne være med på å utgjøre en stor forskjell overfor noe eller noen som jeg kan tenke tilbake på og bare få en fantastisk god følelse av at jeg har gjort noe. 
  
  
• Karneval - Brasilian style
  Rio... heftige sambarytmer.... fjær, glitter og glam... rumperisting... Herregud, jeg tror jeg hadde følt meg helt hjemme i dette scenarioet, og jeg skulle tatt fullstendig av. Selv om jeg kanskje blir en superstiv, bleik fis i forhold.... men øvelse gjør mester!
  Jeg blir jo ivrig til 1000 bare ved å se Pixar sin film Rio. JEG ELSKER DEN!!! Jeg vil være der.....
  
  
• Kjøre en skikkelig amerikaner. 
  Tidenes mest awesome opplevelse!! Husker ikke på stående fot hvor mange krefter det var i den bilen, men bare jeg tuppet på gasspedalen fikk jeg bakoversveis. Også var det en Camaro, som jeg har hatt som drømmebil siden jeg så første Fast and Furious-filmen.
  
  
• Lære meg minst ett fremmedspråk. 
  Spansk.... say no more. Men jeg vil jo gjerne lære så mange som mulig, så spansk og italiensk er liksom de språkene jeg kunne tenkt meg og slå av noen fraser. Har jo italienske håndbevegelser inne, mangler bare å ordlegge meg.
  
  
• Lære å danse.
  Jeg elsker dans, og som dere sikkert har forstått så er det karibiske og latinske rytmer som fenger både danseføttene og hoftene mine. Jeg vil gjerne lære meg tango... argentinsk tango. Og ikke minst reise til Jamaica å danse dancehall. ÅHHH! Jeg elsker dancehall!
  
   

Foreløpig bucketlist iallefall, det kommer stadig nye ønsker og drømmer!
Hva er din bucketlist? :)

Jeg sitter her og vurderer denne bloggen sin framtid. 
Jeg vil fortsette med bloggingen da jeg føler det gir meg mye og jeg får satt ord på ting og får generelt ned alt jeg tenker på for alles skue. Men så er det liksom denne bloggen her da, har jo tross alt hatt den i noen år. Den har vært med meg gjennom tykt og tynt, bokstavelig talt. Den har fått vært med meg gjennom en periode der jeg var deprimert og lei meg og den har fått vært med meg til Australia og formidlet mine sysler i landet "down under". Gjennom mang en frustrasjon over sjekketriks og menn generelt. 

Denne bloggen har jo vokst på meg og er liksom "babyen" min. Men samtidig vil jeg også gjerne starte med blanke ark... selv om jeg da kanskje må gi avkall på akkurat denne bloggen her, og det vet jeg rett og slett ikke om jeg har sånn kjempelyst til. Herregud, hvilket dilemma jeg har fått nå, dere.

Så om jeg har noen faste lesere som titter innom litt nå og da, så kom gjerne med noen hjelpende råd. Liker dere denne bloggen her, eller skal jeg bare kjøre på med en helt fresh en???

Har også planer om og bli flinkere uansett hva jeg finner ut av med både bilder og det som måtte ønskes. Trenger også litt hjelp til og få til et fint design for det kan jeg hvertfall ikke noe om!:p

#skinny legs #thigh gap #fat #skinny body #collar bones #motivation #ugly #sick #thin #diet #starve #skeleton #anorexia #thinspiration.
Alle disse ordene blir tagget under ett og samme bilde, de dukker opp på hvert et bilde dersom du søker etter såkalt thinspiration på nettet. 

Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg av å se bilder av kvinner som ser ut som vandrende skjelett, og som synes dette er vakkert og som insprerer andre i samme slengen til å like dette. Jeg skal ikke ta opp hva som er vakkert eller ei når det kommer til kropp nettopp fordi alle er forskjellige, og så lenge man er lykkelig med seg selv så er det ikke noe som er finere enn dét. Men da må man være lykkelig på rett!

Det er fælt å se at kvinner er villige til å gå så langt som de gjør for og få noe som i deres øyne er en vakker kropp. Jeg blar gjennom ymse ordtak og bilder som illustrerer holdninger ovenfor mat og mosjon som overhodet ikke er sunne. amazing empty feeling - throwing up.
Og dette er for alle og se. Det er ikke rart dagens unge føler at kroppen deres ikke er bra nok når de får for seg at det de ser er det som bestemmer hvordan de burde se ut. Jeg har selv vært der. Usikker på meg selv og hvertfall min egen kropp, men jeg kom meg til rette og godtok hvordan jeg var. Og jeg gjør det fortsatt.
 

Samtidig er jeg veldig glad for at også flere og flere kvinner har fått opp øynene for såkalt fitspiration. Det virkersom at flere er interessert i og ha en sunn og sterk kropp, og det er kjempebra! 
Det er jo såklart alt med måte, men så lenge man legger et sunt grunnlag iallefall kostholdsmessig og er tilfreds i sin egen kropp så er det en start. Man må ha en kropp som fungerer optimalt!
Selv synes jeg det er fint med muskler og veltrente mennesker, og kan stadig ønske at kanskje jeg hadde hatt definerte magemuskler. Og det kan jeg jo faktisk gjøre noe med selv! 

Mennesker generelt må bli flinkere i og godta at kropper kommer i alle former og fasonger, og at kanskje ikke akkurat du har det som skal til for å se ut som en Victorias Secret modell eller en fitnessdeltaker. Og godt er dét, at vi er så forskjellige. Det er ikke noe gøy og bli konstant matet med hvordan du skal se ut fra media. Derfor skal akkurat du mate deg selv med positivitet og gode ord om deg selv! Stå ikke å se i speilet og se på magen din og tenke for deg selv at den kanskje er litt stor. Se heller på noe du liker ved deg selv og framhev det! Er man flink til dette skal man se at med tiden, så har man lettere for og godta seg selv. Skriv for eksempel en liste over fem ting du er fornøyd med med deg selv, og legg til en ting til etterhvert som tiden går. Jeg får aldri sagt det nok - vær positiv! Det er deg selv du skal leve med resten av livet, derfor er det så viktig at du trives med deg selv akkurat slik du er.

Hællæ!

Glemt passord, ikke hatt tid, ingenting å skrive om, glemt bloggen - alt er tilfelle!

Anyways. Jeg er tilbake, hvertfall for i aften om ikke annet. Tiden har gått, jeg har rukket og bli 24(!!!!) år og har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med livet mitt. Mennene legger merke til meg fordi jeg har fine hofter for en eventuell graviditet, og til og med der begynner hoftene mine å spille på siste vers. Er det ikke 20-25 år som er the time for og bli gravid, da??
Noen mennesker i slekta har begynt og ymtet frampå at det hadde vært hyggelig med et lite avkom slik så det går an og bli besteforeldre/oldeforeldre/tanter/onkler/you name it. Jeg bare......ja? Mens jeg sitter og spør meg selv om hva det er jeg egentlig skal med et barn...... jeg har jo ikke bruk for det. Har da ikke mann en gang!

Men tilbake til hva jeg skal gjøre med livet mitt.... Jeg har huket tak i en leilighet og tar en liten gledesdans for dét, for boligmarkedet på Vinstra er faen ikke fantastisk. Så jeg har skutt gullfuglen nå, og skalmye mulig sette igang med nettstudier så jeg hvertfall får begynt med noe. Valget har falt på ernæringsfysiologi. Det er interessant og det er bruk for det både nå og i framtiden. Jeg kan faktisk være framtidsrettet jeg også tenk!

Har også tenkt tilbake i tid da jeg leste gjennom gamle innlegg og savnet etter Australia atter en gang meldte seg. Men jeg sparer penger og har allerede en liten tur på lur i bakhodet, må bare se til å finne riktig tid å reise på! Skal til Jamaica og finne meg en mann som kan danse dancehall med meg, slik så vi kan gifte oss og bo på Jamaica resten av våre liv for eksempel. Neida..... joda.... kanskje??
Jamaica er nok bare én av  mange turer jeg skal få gjennomført, men det blir nok ikke denførste turen jeg skal legge ut på. Først må jeg bare komme litt i orden med meg selv og mine sysler slik så jeg kommer på helt riktig spor og kan begynne og etablere meg i noe som kan ligne et fornuftig liv!:)

En annen ting som har skjedd siden sist er jo også at jeg møtte Jarle Andhøy... på Vinstra. Han signerte boka mi og jeg vart litt mer forelsket og superlykkelig. Og be om et bilde med ham klarte jeg ikke da jeg var så starstruck at jeg bare ville legge meg ned.

"Lev drømmene dine og klin tell" skreiv han. Jeg bare.... FLYKT MED MEG OG LA OSS GIFTE OSS. Men så skremte jeg han bare vekk... He he he.

Herregud, for et innlegg dere.........

Heeeei bloggeeeeeeen!!!

Ja, dét. Jeg har vært fraværende igjen den siste tiden, og kan ikke en gang beklage det. Er dere klar over hvor lite som skjer i livet mitt for tiden lizzm?
Nå begynner savnet etter "ta livet som det faller seg"-tilværelsen igjen. Jeg tar det jo så og si som det faller seg nå om dagen også.... men det faller seg her på Vinstra, så det sier vel stort sett seg selv. Forleden natt lå jeg nærmest med tårer i øynene og tenkte tilbake på tiden i Australia  og alle de fantastiske menneskene vi fikk være hos.... så da lå jeg der, i mørket og hørte på Enyas "Only Time". Seriøst.

Det er jo greit og stikke snuta hjemom igjen, jobbe litt, tjene litt penger, spare... Finne ut av hva neste steg blir. For en ting jeg hvertfall har funnet ut av er at Vinstra og folka her egentlig aldri forandrer seg, både på godt og vondt. Alt er bare same same, ikke different en gang. Jeg har til og med fått tilbake beinhinnebetennelsen! Det er jo skøy.

Vel, tenkte litt på og gjenoppstarte bloggingen igjen her om dagen, for jeg fikk over meg en bølge av inspirasjon og ting å skrive om. Men det var her om dagen!! Og da jeg skulle logge meg inn hadde jeg glemt passordet mitt og satt på IQ-sperra i samme slengen.... Fint den sperra gikk opp igjen nå ikveld, slik så jeg hvertfall fikk logget meg inn. Skriver her gjør jeg fordi jeg vil at dere skal vite at jeg fortsatt suller rundt på jordens overflate ved godt mot... eller....

Vel. Jeg lover heretter at jeg skal bli flinkere på blogging, hvertfall prøve. Men jeg orker ikke å blogge om unødvendige ting som "dagens outfit" og alt det tullet der. Er dere interessert i å se hva jeg har på meg skal dere få lov til å komme på besøk. Kanskje jeg til og med kan avse en kopp med lakris-te. Enten har jeg på meg arbeidsklær eller joggebukse liksom, så dere kan føle dere fri til å gjette dagens outfit selv. 

Vel.... hadet bra så lenge...

Så kulturell som jeg er i disse Peer Gynt-dager her på Vinstra vil jeg helst få med meg det meste av det som skjer. Jeg har fått med meg spelet som jeg synes er utrolig fantastisk, og som egentlig bare blir bedre og bedre for hvert år som går.
Jeg fikk med meg høgfjellskonserten ved Rondane, som rett og slett var superb og som man virkelig bør satse videre på i samme tralten, at man drar inn flere sjangre av musikk. Det klaffet meget bra med Vinni sin hip-hop og orkester. Og ikke minst Rein Alexander som har en utrolig bra stemme.

Men så var det danseforestillingen i Fryajuvet, i år kalt for Utfor Stupet. Jeg reiste dit med skyhøye forventninger, og vendte tilbake utrolig skuffet og ikke minst sur. Ved tidligere forestillinger som f.eks TidarÅ så har det rett og slett tatt pusten fra meg. Nå fikk jeg mest lyst til å legge meg ned og sove. Greit nok, moderne dans kan være flott , og effektene de brukte i år var fantastiske. Men jeg følte jeg bare satt der på vent.... og dere vet, i alle fortellinger så er det spenningskurver. Her følte jeg at det rett og slett bare var flatt. Jeg ventet, og plutselig var det ferdig. Musikken som har vært før har også vært betraktelig bedre.
Jeg burde vel ikke sammenligne med TidarÅ, men når dét var så utrolig rått og fengende er det vanskelig og ikke gjøre det. 
Det skal jo ha for at det henger på greip med selve Peer ved Gålåvatnet, men det vart for mye. Jeg kunne like så greit reist på Gålå igjen istedenfor liksom... Ikke at det hadde gjort meg noe og tittet på Dennis Storhøi igjen. Heee heee heeee. 

Nei. Jeg er fryktelig skuffet, men det kommer vel litt an på smak og behag. Men de har da vel klart og blandet forskjellige dansesjangre før, så hvorfor ikke gjøre det igjen? FRIKAR er jo et helt fantastisk dansekompani, og de blander jo virkelig inn de norske elementene innen dans inn i det moderne. Få de tilbake, vær så snill....?
 

Se på det her liksom, dette er SAKER.

Ja, dere. Nå har jeg vært én måned hjemme, og som dere sikkert har lagt merke til på denne bloggen er nettopp dét, fordi det ikke er en jævla dritt som skjer. Tiden står virkelig stille her!! Den har stått stille under hele utenlandsoppholdet vårt, og den har stått stille siden jeg kom hjem. Jeg har til og med kommet hjem til samme driten jeg så desperat reiste ifra og hadde et lite håp inni meg om at ting skulle bli bedre.
Det går atter en gang i jobb, men jeg er enda mer motivert til å jobbe nå fordi jeg aller helst vil komme meg vekk igjen fortest mulig. Det er egentlig ikke bare-bare å komme tilbake til Vinstra og inngrodde døler som ikke eier humoristisk sans eller humør, eller er det jeg som har mistet det kanskje?? 

Det er så mye jeg savner. Jeg savner at det ikke var noe stress, at man bare tok tiden som den kom. Det passet jo meg ypperlig. Jeg savner positive mennesker som har den innstillingen at absolutt ingenting er umulig, og livet skal leves nå, de menneskene som har inspirert meg så mye til å satse på det jeg vil, det som gjør meg lykkelig, uansett hva det måtte være. Jeg savner varmen, da både været og i menneskene. Det som tydeligvis er vanskelig å få både i vær og folk her i Norge. Jeg savner det å slå an en spøk, der folk ikke klikker i vinkel fordi du støter både den ene og den andre. Folk med litt selvinnsikt og selvironi til tusen....
 Jeg savner å spise fersk frukt og grønt som ikke har reist flere mil i fly og båt, men som så og si kommer rett fra nabofarmen, eller egen hage. Det har faktisk vært en av de største sorgene siden jeg kom hjem igjen. Banan smaker ikke akkurat det samme her.... Haha!

 
Jeg savner å jobbe med merkelige dyr.


Jeg savner varierte arbeidsoppgaver. Her er det bambusplanting på gang.


Jeg savner kenguruer.... som vil inn i teltet vårt.

Jeg savner dette....

Savnsavnsavn. Herregud, så heldig som jeg har vært og som har hatt denne fantastiske muligheten. Jeg tenker på det hver eneste dag. Jeg har sett litt mer av verden, levd med mennesker jeg ikke har kjent. Jeg savner å sitte rundt middagsbordet med en familie som jeg aldri før har kjent, men som har tatt med imot med åpne armer, og prate tull, diskutere kulturforskjeller, osv. Bare for å trekke ut det hele og høres helt spirituell og tullete ut, men dette har faktisk vært en velsignelse. Jeg skulle nesten ønske alle hadde hatt akkurat denne muligheten. Kanskje da folk kunne roet ned selvhøytideligheten og ikke tatt ting så forbanna seriøst, og kanskje åpnet øynene litt mer og blitt mer inkluderende? Vi nordmenn har fryktelig mye å lære av andre mennesker og kulturer, det skl være sikkert og visst!

Det eneste jeg virkelig er bestemt på nå er å komme meg avgårde igjen. Jeg har ingenting å henge her etter, det skal hvertfall være sikkert og visst. Men neste tur går nok ikke ned til Australia igjen med det første, nå er det Mellom- og Sør-Amerika som virker svært så lokkende på meg. Jeg må oppleve helt nye mennesker og helt ny kultur igjen. Tror jeg har funnet min rus her... en relativt dyr rus vel og merke. Men det er så utrolig verdt det, å investere penger i reise. Det er vel egentlig det eneste du får igjen så utrolig mye for, det er jeg overbevist om. Det er en investering i det å leve livet, og det dere.... det kan egentlig ikke måles i penger.
 

Ja, dere. Da var jeg kommet hjem igjen.
Natt til onsdag, lokaltid i Thailand, reiste jeg fra Bangkok med et veldig tungt hjerte og tårer i gluggene. Et kapittel av livet mitt var så og si over, og følelsene var blandet.  Jeg gledet meg veldig til å komme hjem igjen å se folket, men tanken på at jeg også måtte vende tilbake til hverdagslivet vart plutselig litt skuffende. Jeg har jo så og si levd som en dronning, hvertfall de siste ukene vi tilbringte i Thailand. 

Jeg gråt også en skvett igjen onsdagskvelden da jeg var vel hjemme. Enda en gang så tenkte jeg bare, hvorfor måtte jeg reise hjem? Men det var liksom bare de første dagene jeg fant det kjedelig å være hjemme igjen. Det går litt bedre nå, men det hender seg jo jeg tenker på at jeg savner det å være ute i verden.
Men trøsten med det er jo at jeg kan jo bare reise igjen. Så nå skal jeg jobbe, legge opp litt ekstra med penger igjen og reise avgårde igjen. Det blir nok ikke Australia igjen med det første. Jeg har fryktelig lyst til å reise til Karibien og besøke øyene der, så det spørst nok om det blir noe i den duren neste gang. :)

Det er liksom noe med det at drømmer er ikke evigvarende, heller ikke det å leve drømmen. Men man kan jo gjøre det igjen siden uansett, mulighetene er hvertfall mange!:)

Og dersom noen skulle ha spørsmål angående turen vår er det bare å fyre løs!:)

Dere aner ikke hvor glad jeg er for den opplevelsen jeg har fått ut av denne turen. Det kan egentlig ikke måles med noe som helst! 

I Australia har jeg lært å kjenne totalt fremmede mennesker som har latt oss komme inn i huset deres, tatt oss inn som familie med en eneste gang, latt oss spise så mye vi har villet og latt oss leke med barna deres. En slik tillit har jeg vel egentlig aldri vært borti, og hvertfall ikke i Norge.
Dette har vært helt alminnelige mennesker med helt alminnelige jobber.
Jobbene vi har gjort har vi ikke fått betalt for, men jeg mener allikevel at det har gitt meg så mye mer enn penger.  Jeg har lært meg og satt pris på mer av det vi har hjemme i Norge. Jeg har gjort ting jeg nok aldri har fått sjansen til og gjort før, som å bære høner etter beina, jage geiter inn i innhengingene sine igjen, plantet og sådd alt fra bambuser til løk og truffet de mest fantastiske personene i hele vide verden. Selv om det finnes ett par unntak da, men det behøver jeg ikke å gå inn på. Penger kan ikke måles i slike opplevelser i det hele tatt, og jeg er rett og slett lykkelig for at jeg gjorde dette.

Også er det Thailand. Smilets land. Det er helt utrolig hvordan menneskene her er. Mange har ingenting. Kanskje ingenting å leve for en gang, men allikevel så er det de mest vennelige menneskene jeg noen gang har møtt. De gir så mye av seg selv. De smiler, de ler, spøker og leker. Selv om de kanskje må gå hjem igjen til det lille skuret de kaller hjem, eller en stråmatte på gaten. 
Det er trist å se at mange utnytter seg så til det fulleste av menneskene i en sårbar situasjon. Mafiaer har hvertfall Pattaya som "lekeplass" der de utnytter fattige damer og barn til å tigge for penger for så og ta omtrent alt selv. Menn fra all verdens land kommer for å kjøpe sex av de mange, mange prostituerte. Behandler dem som dritt. Det gjør meg frustrert å se hvordan andre mennesker kan utnytte seg av sånn, og vite at det egentlig ikke er noe man kan gjøre med det, annet enn og kanskje vise at du ser dem ved å gi dem ett smil eller spandere noe frukt eller drikke på dem.

Det er forferdelig å se hvordan verden kan være. Men det er noe jeg allikevel har godt av, for jeg verdsetter mer at jeg bor i Norge. Jeg har to jobber jeg kan gå til og som jeg trives utrolig godt i, jeg tjener penger så jeg klarer meg, jeg har fantastiske venner og familie som støtter meg uansett hva jeg velger og gjøre. Jeg har det BRA.
Egentlig burde det vært obligatorisk og tatt seg én eneste tur til et annet land der det herjer fattigdom og du ser selv at Norge faktisk ikke er så verst. Såklart er det alltid ting man kunne burde endret på når det kommer til den norske loven og slik, men det er jo selvfølgelig alltid noe og være misfornøyd med.......

Jeg er rett og slett lykkelig. 

Etter og ha levd med en jævla Playboykanin i korsryggen de siste 8 åra (8 år.... jeg begynner og bli gammel!!) fant jeg endelig ut en bra cover-up tattovering! Og den fikk jeg påført idag på Pattaya Ink by Maddog. Skammen etter fjortisåra er nå dekt over av en fantastisk vakker karpe:

Den svei jo også skikkelig på pengeboka... 1335 norske kroner etter dagens kurs betalte jeg. Latterlig billig pris, men 6000 baht er rimelig mye for en tattovering her i Thailand. Og studioet var rent, jeg fikk se at alle nåler ble pakket ut fra pakningene og at alt utstyr var sterilisert noe som er ekstremt viktig. Vil helst sleppe å reise hjem med HIV og stygg tattovering. På bildet er den fortsatt ganske så hoven ettersom det ikke var noen timer i himmelen for og si det sånn. Den første timen gikk helt greit da han tattoverte "layouten" for fisken, jeg kunne jo nesten sovnet. Men så begynte det, helt fryktelig vondt og sårt. Men jeg skulle bli ferdig der og da, ikke snakk om at jeg skulle gå ut fra studioet med halvferdig tattovering. Ferdig vart den, og jeg begynte og bli rimelig fornøyd av og ha vondt.
Så løp jeg ut fra studioet, lykkelig som bare det! :D 

Herregud, Pattaya.... det må være en av de sykeste plassene på jord. Vi tok en øl igår..... og husker egentlig ikke så mye etter at vi havnet i Walking Street. Dette innlegget er basert på erindringer vi har fått iløpet av dagen.

Slik startet det.

Vi tok oss en øl hver samt en rusbrus ved navn Spy.......noe jeg hadde som hovedaktivitet da jeg våknet til live utpå ettermiddagen idag.
Men ja. Vi fant oss en såkalt Cocktail Car, og bestilte oss en jævla bøtte med mojito. Som vart borte på 5 minutt. Så vi bestilte oss rombaserte drinker som forøvrig var svært sterke, før vi stablet oss til vår favorittrestaurant og bestile oss støl flai lais (Stir fry rice for dere som ikke tar den). Der satt vi som vanlig og irriterte oss halvt ihjel over alle andre, og da spesielt de mannlige gjestene der som måtte sitte å glo. Det vart jo litt øl her også....

Også begynte kvelden vi sent vil glemme... eller, den er jo så og si glemt. Vi ruslet oppover gata, ble flørtet med av menn fra India med en gjennomsnittsalder på 67 år. Det er svært så smigrende skal jeg fortelle dere... Til slutt så vi oss så lei på dette, så da vi møtte på en flokk med karer fra Midt-Østen rant så og si begeret over for oss begge da de gikk der og glodde på oss som noe annet rart. De fantaserte sikkert om å kjøpe oss og stappe oss inn i en burka eller noe.
Dette resulterte i at vi ble hissige og gikk på hver vår kant av dem mens vi så på dem og bare "MEN KÅ I HELVETE E DET MED DØKK!? FAEN ASSÅ! SLUTT MED DØKK!!!!". De vart noe store i øynene og ble stående og måpe etter oss i ett kvarter etter det. Vi løp inn på nærmeste bar der vi atter en gang fikk høre på Queen og Guns'n'Roses thai edition, mens vi fortærte litt øl her også. 
Etter dette løp vi på andre siden av gata der et sinnsykt kult band spilte! Vi ble til og med påspandert øl av gitaristen. Han var fra Jamaica, og ville gjerne "take me away". Jeg slo an en liten hvit løgn om at kjæresten min lå matforgifta på hotellrommet...... Vi fikk også være med på bursdagsfeiring, men vet ikke hvem det var som hadde bursdag, fikk sjampis og ble seksuelt trakassert, så vi gikk igjen.
 
Vi løp inn på den eneste baren som tydeligvis var opp litt lenger, danset litt.... ble kasta ut.... Så ble vi invitert med inn på en annen bar med noen ladyboys, slo av en prat og ble tilbudt å være med h*n ene hjem igjen for å røyke hasj "and have some fun". Selv om det var et svært så generøst tilbud takket vi nei. Vi gikk på 7-Eleven og kjøpte oss sjokomelk og startet vandringen tilbake til hotellet. Ettersom ingen av oss hadde klokke så ante vi ikke hva tiden var noen gang.

På veien tilbake slo vi oss ned med en gjeng lokale som satt og drakk øl. Her ble vi sittende til sent (eller tidlig) ut i morgentimene og hadde det helt supert! Jeg fikk til og med en thaikjæreste og vi lærte oss å telle på thai, noe som nå er glemt. Jeg ble forsøkt kysset på av en inder (de er så sykt intense her at dere aner ikke...), noe "kjæresten" min ikke likte så han dyttet ham vekk... Hahaha! Han bare "indians, no good! No money, no good!!!".
Det var forøvrig mange av disse inderne som bare kom, satte seg ned og glodde på oss. Sa ingenting eller noe... creepy.

Da solen begynte å stå opp var det strengt tatt på tide og vende tilbake til hotellet. Totalt dritings ruslet vi bortover, mens Pattaya holdt på å våkne til live. 
Jeg fikk endelig lagt meg og bare..................



Hahahah, herregud. 
Jeg har hatt angst halve dagen og fikk endelig ro på meg da jeg fant ut at man ikke får HIV av å drikke av samme sugerør som en smittet person. Ellers har jeg tatt en kalddusj i fosterstilling, sovet og konsumert et luksusmåltid fra McDonalds. Nå er nesten alt bra igjen. 

Livet i Thailand dere.... det er det sykeste! Hvertfall her i Pattaya!

Igår var vel en heller spontan kveld da vi gikk ut for og ta middagen på McDonald's samt dessert på Swensen's. Det resulterte til slutt i noen øl og mojitos og en helaften i Pattayas partygater. Det vart så mange nye inntrykk å fordøye til slutt at vi bare måtte ta tidlig kvelden!! Hahaha!

Vi fikk høre både AC/DC, Queen og Guns'n'Roses på thai-edition. Det var ikke særlig vakkert, men ganske så festlig å høre på.
Vi fikk vel titalls kjærester hver. Både thaimenn og indere. Cassandra ble fridd til, og da hun forklarte at hun hadde kjæreste så gjorde det absolutt ingenting fordi han var fra Nepal... så lenge de bare kunne gifte seg. 
Cassandra vart dratt med inn på  GoGo-bar av en ladyboy. Jeg måtte løpe etter.... der kjøpte vi en øl hver oss og en drink til ladyboyen. Våre to øl ble kostende 118 baht til sammen, "hennes" vanlige cola 135 baht. Provisjonsdritt.... 
Vi kunne fått med oss en thaimann på hotellrommet. "cheap cheap..." er en frase man kan høre veldig ofte her, enten det gjelder å kjøpe en paraply eller en mann.

Men vi koser oss her vi! Vi fikk en helaften i underkant av 200 norske kroner igår, og det er billig. Og det er utrolig varmt her!:)
Jeg skal se om jeg kjøper meg et kompaktkamera her, da jeg ikke vil fly rundt med speilrefleksen. Hadde jo vært moro med litt bilder også, kanskje???  

Ja, dere. Nytt land, nye muligheter! 

Vi ankom Thailand igår. Etter 9 laaaaange timer på flyet, som vi forøvrig var svært fornøyde med, landet vi i Bangkok. Vi fant lett fram og kom oss gjennom immigrasjon og sikkerhetskontrollen uten problem. Vi fant også fort fram til bussen som gikk til Pattaya. Den bussen var fylt med mannfolk i alle aldre fra alle mulige land, og meg og Cassandra da selvsagt.

Etter to timer kom vi fram til Pattaya. Så var det og finne veien til hotellet vårt. Vi vart sluppet av ved en bussplass der det stod menn og skreik "TAXI" etter oss. Scootertaxier vel og merke... og vi med de digre sekkene våre. Så vi fikk litt angst da en av mennene der på død og liv skulle kjøre oss. Det viste seg gudskjelov at han hadde en bil. For 20 kroner per snute kom vi også fram til hotellet vårt og fikk sjekket inn. Noe som var svært etterlengtet ettersom vi var veldig slitne.
Hotellet er helt greit, og ligger bra til!

Også skal jeg fortelle der om været og temperaturen her. Da vi gikk ut fra flyplassen igår ble vi nesten svimeslått av veggen av 34 varmegrader. Etter at vi nærmest har fryst ihjel i Sydney var det litt av en omveltning... Men så herlig!! Og idag har vi hatt sol, so og atter sol!! Og det var spådd regn og tordenstormer til vi kom.... hahahaha.
Så vi håper på at været holder seg, men varmen er der allikevel så vi skal ikke klage.

Ettersom sola var oppe idag var vi ikke seine med å komme oss ut heller. Vi løp til en av restaurantene vi var på sist vi var her og bestile oss amerikansk frokost....til 20 kroner. Stappet i oss og tok skyss med en av skyttelbilene her som går ned til Jomtien. Der fant vi oss en luggum plass å ligge, og verdens hyggeligste folk overfalte oss nesten. De redde opp solsengene våre og det var ikke måte på. Da vi kom dit lurte folka svært på hvor vi var fra. Da jeg sa at vi kom fra Norge fikk jeg et kjapt spørsmål om det var Bodø vi var fra... Bodø av alle steder.
Han ene vart jeg forøvrig kompis med ettersom han skjønte at jeg likte tattoveringer. Han viste meg masse bilder og filmer av noe jeg tror var broren hans som var tattovør. Og han skal vise meg enda mere imorgen visstnok! Søt liten mann!:)
Vi fikk også en sniktitt på gammelmanns-baller, noe som var svært hyggelig. Den dagen jeg blir gammel og skal ha med mannen min på tur skal jeg teipe dem godt fast oppi badeshortsen for og si det sånn....

Nå har vi dusja, pønta oss litt og skal ut å spise og shoppe. YAY!!:D oppdateringer skal nok komme senere igjen!

Oppholdet vårt i Australia nærmer seg slutten nå, dere. Etter fire måneder down under ser vi fram til Thailand. Og ettersom været her i Sydney er helt jævlig gleder vi oss bare enda mer... Her er det nemlig vinter nå, det er kaldt og det striregner! Og jeg begynner og bli forkjølet... damn you, klima!!!

Igår vokset jeg forøvrig øyenbrynene mine, så det ser nesten ut som om jeg har tatt plastisk kirurgi. Hvordan kan øyenbryn omdefinere hele trynet, egentlig??? Bilde skal dere få senere. Jeg orker ikke å gå opp på rommet, låse opp sekken, rote rundt etter kameraet mitt og ta ut minnekortet. Stress.
Men dagen igår gikk med på å se meg selv i speilet på hver en butikk vi var innom, oppsummere alt jeg gjorde med "...med nye augebryn". Jeg fant også en Roxy topp jeg har siklet på siden april, og den var på 50%!!!!! HÆ? Igår var dagen min, virkelig. Og nå, nå vurderer jeg en ny tattovering. Ettersom en av de nærmeste naboene til hostellet er et tattoveringsstudio så spøker det litt for noe nytt blekk på skrotten min, om det ikke koster skjorta da vel og merke.... man får se!

Ellers er bankene stengt idag, og jeg som gjerne skulle hatt sletta bankkontoen min for to minutter siden finner det ubeleilig. Hvorfor må dronningen feire bursdagen sin den andre mandagen i juni her i Australia???? Kan hun ikke bare feire den når hun faktisk har den?? Kan jeg kreve flere bursdagsfeiringer også?

Jeg får jo påska når jeg kommer igjen da, ettersom kravet mitt om påskeegg har gått gjennom og det skal ligge klart til jeg flyr ned døra hjemme hos'a mor. Er dere klar over hvor mye jeg gleder meg til norsk mat??? Men nå går det faktisk bedre med maten her, savnet etter maten hjemme er ikke like stor som den en gang var. Vi har nemlig oppdaget rundstykker og ferskvaredisk med salami til en billig penge. Og brie!! Så vi koser oss svært om dagene....
Nå er det jo snart thaimat som står for tur, og jeg har bestemt meg for og bli skikkelig flink og faktisk smake mer på hva de har og tilby. Var ikke så flink sist vi var der igrunn, og det faktum at vi oppdaget at McDonalds hadde en brokkolipai som falt i smak så vart det mye av den slags... og vi kjøpte oss en vannmelon fra en av de mattrallene som fyker rundt i gatene. Jeg endte opp med å rope etter elgen oppi doen. Om det var melonen eller en av de forferdelige drinkene vi drakk er fortsatt uvisst den dag i dag.

Det blir stas og komme til Thailand der at er billig. Hotellet vi bor på betaler vi rundt 1800 kr per person for litt over to uker. Jeg sier litt over to uker ettersom det er noen der hjemme som virkelig lurer på når vi kommer tilbake ;) Pluss maten som ligger på rundt 20-30 kroner, og øl til 15 kroner.... nei dere, det blir fantastisk! Vi skal også snorkle litt, og kanskje...om jeg tør... så skal jeg jammen med ta PADI dykkerkurs. Men jeg som har angst for verdenshav og vann generelt blir vel ekstremt paranoid om jeg skal flyte rundt i vannet og mene at alle haier og andre ekle og farlige fisker kommer og tar meg. Dere vet vel at omtrent 80% av verdenshavet fortsatt ikke er utforsket!? Tenk om en sånn en kommer og tar meg da:

(Nå har jeg finere bryn enn det jeg hadde der... hehehhehe)


Herregud... for et useriøst innlegg. 

Nå er det nesten 4 måneder siden vi la ut på tur. Og her sitter vi, og skal snart vende snuten hjemover igjen. 

Tiden har gått utrolig fort, nesten litt for fort. Vi planla først og være borte en stund, hele 9 måneder. Vi kom til Sydney og bare...... "herregud, hva skal vi gjøre?". Vi tok en ting om gangen, fikk kartlagt litt ting vi skulle gjøre, hvor vi skulle reise. Australia er sinnsykt stort, så det er kanskje ikke like lett å vite hvor man burde reise eller hva man burde se. Når man først er her burde man jo egentlig få med seg alt som er, og en slik opplevelse blir jo ansett som once in a lifetime. Men jeg har allerede bestemt at jeg skal tilbake hit en annen gang, men da på vanlig turistvisum.

Jeg er virkelig ikke en backpacker. Jeg har prøvd det nå, og har hatt en utrolig morsom opplevelse. Men å sove med opptil 12 andre mennesker på et rom, lage mat på et trangt kjøkken, betale depositum på alt mellom himmel og jord, sove på plastikkmadrasser- og puter, dét er ikke helt meg...  Også den jævla sekken. Faenskapet har faktisk veid 23 kg, og dét har jeg flydd rundt med på ryggen!!! Pluss matbag og en annen sekk med alt annet jeg må ha for og overleve. 
Men jeg har vært flink! Med tanke på hvilken hjemmefos jeg er, så har jeg klart med kjempebra og jeg er veldig stolt over meg selv. Jeg har vokst utrolig mye på denne turen, og er så glad for at jeg har gjort dette.

Nå har vi ryddet og sortert ut klær som skal gis bort og klær vi skal sende hjem.. Vi har også tillatt oss shopping, og jeg slapp løs luksusdyret i meg og kjøpte meg en vakker Volcom trillekoffert jeg kan ha som håndbagasje på flyet. DEN ER SÅ VAKKER, SE PÅ DEN DA:

Det har vært skikkelig moro og lærerikt. En slik tur burde være obligatorisk for alle, og hvertfall oss nordmenn.
Menneskene her er helt utrolige, og vi har faktisk en ting eller to og plukke opp fra dem. Familielivet her er også helt noe annet.

Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem igjen. Det er som man sier; borte bra, hjemme best! ;) 

Jeg undrer litt på om jeg skal kjøre igang en spørsmålsrunde litt etterhvert. Kanskje helst etter at jeg har kommet hjem igjen så HELE turen liksom er i boks.
Tenkte bare og gi dere en heads up på det, så om dere har noe dere vil spørre om er det bare å fyre løs!:)

Har forøvrig fått ett spørsmål fra Jone som jeg har vært drittreig til å svare på, har svart på innlegget, men kan også svare på det her.
Spørsmålet var som følger;

"Har dere smakt Vegemite? Og isåfall, hvordan smakte det?"

For dere som ikke helt vet hva Vegemite er så er det et pålegg de har her i Australia, som ser slik ut:

....og det smakte helt fantastisk forferdelig. Men absolutt et must å smake på når man er i Australia. Du blir liksom en del av folket....
Det smaker rett og slett øl. Surt øl. Men er visst svært så populært blant australierne, og man enten elsker eller hater det.
For min del så er ikke dette noe jeg kommer til å hive i kofferten og ta med hjem igjen....

Solnedgang :)


Sønnen til ene familien vi WWOOFET hos fylte 3 år, vi fikk være med og bake kaker!:D


En bitteliten frosk.


Kenguru, med baby i pungen sin!:)





Jeg og min elskede gris, Wilbur. Dette var hos Trish.





Fugleskremselet vi laget. Hun fikk hete Helga.


Her bodde vi i 10 dager! Meget kalde netter. Og med hyggelig besøk fra Huntsman spider. Kan legge ut et annet bilde senere som viser møtet mitt med beistet.


Lake Mackenzia på Fraser Island. Jeg tror det er paradis på jord :)


Maheno Shipwreck.











Coloured Sands. Aboriginerne har en ganske så fin historie bak hvorfor sanden ble farget slik som den er på Rainbow Beach og Fraser Island.





Eneste unntaket jeg har gjort når det gjelder dyrehager.


<3


En sovende kenguru. Se så søt den er da!

Noen ganger tenker jeg på livet.. undrer litt på om det som skjer oss iløpet av tiden vi lever er forutbestemt fra den dagen vi blir født. Av de tingene man opplever i livet kan noen ting virke altfor gode til og være sanne... eller altfor dumme eller smertefulle. Det vi går gjennom, er det en måte og teste oss på? Måle hvor lykkelige eller miserable vi kan bli? Hvordan vi takler det? Og bestemmer våre handlinger over hvordan resten av livet vårt skal bli? 

På en måte så tror jeg faktisk det. Hvertfall at våre handlinger gjør et utfall til hvordan retningen av livet vårt endrer seg. Det får man jo så og si bevist hver eneste dag uansett. Og man tenker jo også "hva om jeg hadde gjort det/ikke gjort det". Hvordan hadde situasjonen vært nå dersom ting som skjedde for to år siden ikke hadde skjedd? Man kan jo ikke tenke på ting man kunne gjort annerledes når det allerede har skjedd, det er jo bare sløsing av tid og energi uansett....

Men hadde jeg vært her i Australia dersom ting ikke hadde skjedd? Grunnene til at jeg reiste var vel rett og slett at jeg var så mektig lei av alt. Jeg trengte ferie fra alt og alle, trengte noe nytt. Og jeg reiser hjem igjen med masse inspirasjon til og gjøre livet mitt fantastisk. Jeg skal bli flinkere til og gi faen i andre folk som tidligere sugde all energi ut av meg, jeg skal rett og slett gi mere faen.
Ikke at jeg skal bli den rebellungen og bli helt tullete, men jeg har brukt så mye energi og tid på og prøve og få folk til å forstå hvordan jeg har følt det, når jeg like så greit kunne brukt akkurat samme energi og tid på å kjefte på en stein. Nå skal jeg ikke det lenger, jeg skal bruke den energien på meg selv og det jeg vil. Og nå vil jeg rett og slett bare bli lykkelig. 

Nå skal jeg først og fremst nyte den siste tiden her i Australia og Thailand før jeg kommer hjem, noe som jeg gleder meg veldig til. Jeg gleder meg til alt jeg skal gjøre og å se igjen alle vennene mine og familien min. Iløpet av tiden jeg har vært her har jeg lært meg mer å verdsette de jeg har rundt meg. Skulle bare en tur på andre siden av jordkloden til..... ;) Neida, men jeg har kjent veldig på savnet av dem jeg har hjemme og akkurat nå så er det dét å se dem igjen som virker som noe av det beste i livet mitt. 
....og jeg som liksom skulle være borte i 9 måneder. Så blir det "bare" 4 istedenfor. Men det gjør egentlig ingen ting, jeg angrer hvertfall ikke på at jeg reiste hit, det skal være snickers og twist! 

Livet er og blir uforutsigbart for oss, men det er vel også det som gjør det verdt å leve, er det ikke? 

For en dårlig blogger jeg er.... beklager for den altså, men det har liksom vært litt annet og gjort enn å sitte og gnu foran skjermen på datan, samt at vi har vært steder der det har vær tlitt vanskelig med nett. 

Jah, hva har vi gjort siden sist da?
Sist gang jeg blogget skulle vi til en plass ved navn Toowoomba, der vi WWOOFET hos en super familie i én ukes tid. Vi plukket avokadoer, ryddet og røsket i trær og busker, mata dyrene, ble angrepet av tidenes mest psyko hane!!! Jeg kødder ikke, den var totalt sinnsyk!

Ser dere den!? Om dere er usikre på hva det er dere skal se på så er det det hvite som er ved foten min. Jeg var nødt til å sparke den, SPARKE DEN!! Den var helt vill! Tror den utviklet hat for meg ettersom den lagde stygge lyder så fort den så meg. Forbanna jævel av en hane. Jeg gikk aldri mer inn der for og si det sånn, med unntak da jeg og Cass gikk inn mannsterke for å fylle vann. 

Og vi WWOOFET hos ei dame ved navn Trish og dattera hennes, Rachel. 
Vi utviklet tidenes angst da vi ventet på og bli plukke topp fra bussplassen. Noe med spenningen når man skal hos nye folk er jo det at man har jo ikke peiling på hvem man skal se etter.... og da ei ekstremt kraftig aboriginerdame dukket opp ble vi nervøse. Hun så ekstremt sint ut, og hun stod og så etter noe/noen. Plutselig dukket også dattera hennes opp og vi bare.........neineinei. Men de hoppet gudskjelov på bussen.
Men så kom Trish.... rett før vi skulle reise til henne fant vi ut at hun var svært kristen. Ikke at det er noe galt med dét, men jeg har en liten alarm som går av så fort noen  begynner og skrive bibelvers i mailene sine. Da vi så henne og Rachel for første gang tenkte vi at dette var nødt til og være folk som har adoptert levemåten til de som er amish. 
Oppholdet her vart lenger enn planlagt, fordi vi trivdes så godt. Trish var rett og slett ei skikkelig kul dame, og maten var helt fantastisk. Og de levde enkelt på denne gården. De hadde en innendørs utedo, solpaneler og regnvann. Og de grodde mye av maten selv, både kjøtt, frukt og grønt. Vi fikk hjemmebakt brød og kjeks, kaker og cookies. Vi fikk også være med i baptistkirken på møte den søndagen vi var der, noe som forøvrig var min første og siste gang.
Vi fikk også være med å besøke familien til samboeren til Trish på morsdagen. Og det var en fantastisk gjeng. Tenk at du er totalt ukjent for folka, men allikevel tar de deg inn og inkluderer deg i familien, det er nesten litt overveldende.
Dette var også vår siste WWOOFINGopplevelse,og det var utrolig trist å reise fra der. Savnet det med en gang, jeg kunne blitt der i 1 år, jeg. 

Men, reisen vår i Australia er på siste kapittel og vi måtte jo få med oss det som var og få med seg oppover her. Vi tok en dagstur til Fraser Island og var utrolig heldige med været! Der fikk vi også sett dingoer og delfiner! Wuhu!
Vi besøkte også Lake Mackenzie som må ha vært noe av det vakreste jeg har sett noen gang.

< her skulle det vært et bilde, men nettet bestemte seg for og bli tregt igjen....>

Nå for tiden befinner vi oss i Cairns. Været har virkelig ikke vært på vår side her i det hele tatt, men idag klarnet det opp. Så vi krysser fingre og tær for at det holder seg slik ut uka hvertall. Vi vender snuten tilbake til Sydney ganske snart, og har fått beskjed om at det er ganske så kaldt der, så idag kjøpte jeg meg to nye, vakre Roxygensere. *lykke* Hadde helt glemt hvordan det føles å shoppe, og hvertfall når det er noe man har skikkelig, skikkelig lyst på! :D også er det jo salg her for tiden, noe som passer ypperlig. Og den som sa lykke ikke kunne kjøpes.... jeg har to gensere og en haug med smykker som motbeviser dét utsagnet.

Jeg skal få slengt opp noen fler bilder så fort nettet oppfører seg, I promise! Eller så må dere vente til jeg er hjemme igjen.....

Until next time! :)

Hei hei!

Jeg har enten ikke hatt muligheten til å være på nett over lengre tid, eller jeg måtte ha betalt en halv million for 15 minutt, eller det har vært så tregt at det har vært til og få murru av. Sistnevnte er forsåvidt det jeg opplever i nuet, men hva gjør jeg ikke for å oppdatere dere der hjemme!? :) Tålmodigheten settes på prøve vel og merke..

Men ja, hvor skal jeg begynne? Kanskje jeg skal begynne med dagene våre i Byron Bay...

Vi ankom Byron Bay, overlykkelige over å komme tilbake til sivilisasjonen og ikke minst noe renere omstendigheter. Men, med flaksen vår så var jo været ikke helt på vår side. Vi hadde jo faktisk litt sol den første dagen og dristet oss på stranden, men det blåste så fryktelig at vi faktisk frøs. Så vi opplevde heller litt av hva Byron hadde å tilby, noe som egentlig ikke var så mye. Men det var en utrolig koselig liten plass, med mange spennende butikker og spisesteder. Vi tok utnytte av folka som stod med smaksprøver rundt om i gatene og fikk faktisk en liten lunsj ut av det hele. Helt kurant med gratis mat.
Vi stakk også på kino første kvelden vi var der og så American Pie Reunion, en film jeg må si at jeg likte svært så godt! Fikk meg noen gode latterbrølere gjennom filmen. Og etter dette bestemte vi oss for å teste ut Byron Bay sitt uteliv.
Nå vil jeg tro at vi var i aldersgruppen 23-50 år når det gjelder det å være på byen i Byron, og da spesielt på klubben Cheeky Monkeys. Kjære vakre vene, for en plass.
En av kveldene der så fløy servitrisene rundt toppløse, og hadde dekorert seg med sitt flagg i kroppsmaling over brystene. Nytt konsept på Kolonialen, kanskje?

Vi tok oss også en skikkelig utelivsrunde og sjekket ut flere av utestedene. Jeg må nok si at Woody's Surf Shack falt mest i smak hos meg, selv om det var en haug merkelige folk der også. Cassandra fikk også lokket på seg en liten, merkelig New Yorker på Cocomangas som er en av nattklubbene der. Skikkelig intens og slitsom fyr som til slutt vart dritfornærma på Cassandra fordi hun løp fra ham til slutt. 
Vi traff utrolig mange kule folk, bare synd man ikke husker navnet på dem eller hadde vett nok til å be om noen form for kontaktinformasjon... Husker derimot to brasilianske fyrer vi traff på gata og stod og skravlet med i godt over en time der jeg også fikk mobilnummer. Sånt som sikkert kommer godt med en gang i fremtiden!

Mens vi var i Byron tok vi oss også en dagstur til en liten plass ved navn Nimbin. Skikkelig frigjort plass for å si det mildt. Her kunne man kjøpe seg en joint til to dollar i en av butikkene, og de grodde til og med marijuanaplanter der. Folka som jobba i fler av butikkene løp like så greit på bakrommet for og ta seg et drag av jointen sin, mens noen like så greit kjøpte over disk i sin egen sjappe. Vi ble også fortalt av en aboriginerdame at det så ut som om vi trengte en cookie. Og ikke en helt vanlig chocolatechip cookie for og si det slik.... Men vi måtte nok bare stå over tilbudet, selv om det var svært så generøst. 
Jeg likte plassen ganske så godt, men tror nok det rett og slett gjorde seg med en dagstur og ikke over flere dager.

Etter Byron dro vi videre til Coolangatta, som også er min favorittplass hittil. En utrolig chill plass og vi bodde på et supert hostel med tidenes kuleste eier. Skal dere til Coolangatta, så anbefaler jeg sterkt Coolangatta Sands Hostel! Ligger tett ved stranda, som er en av Australias beste surfestrender, og de arrangerer Quiksilvers ProSurf konkurranse der, synd konkurransen var i månedsskiftet februar/mars. Eieren på hostellet kom stadig vekk og slo av en prat, beskyldte oss for og ta med oss regnværet og han lagde til og med kake til oss beboere! Forelsket meg nesten litt...
Det er ikke akkurat noen partyplass, men er jo noen puber og nattklubber rundt omkring. Men vi tok det rolig. Tenkte oss ut og ta en øl, men endte opp på en lekeplass der vi holdt på å le oss ihjel da vi satt på en vippe, etterfulgt av en soft is til 30 cent på McDonalds. Helt greit! Folk måtte vel tro vi var helt utafor der vi holdt på og skrek.
Vi også filmen Hunger Games, og det er vel den første filmen jeg har sett på leeeenge der jeg har ønsket at filmen aldri ville ta slutt. Må nok få lest bøkene også nå, ja. Jeg tok også en etterlengtet piercing, nemlig tragus! Forbanna herk og ta den, men jeg er superfornøyd! Minne etter Coolangatta! Coolangatta in my heart lizm. 
Første dagen på hostellet entret vi også mannedoen i god tro på at det var toalett for begge kjønn. Men da det kom løpende en mann og sa at vi var på helt feil sted tenkte jeg meg om litt.. Så forøvrig også at det var merket ganske tydelig på døra at det var for menn da vi gikk ut igjen. Samma det vel, do er do. 

Også var det Surfers Paradise da.. her vi har tilbrakt de fem siste dagene. Og for og være ærlig, så liker jeg ikke denne plassen noe særlig. Den er som alle andre plasser liksom, men det er litt mer storby over den. Helt klart mye festing og ståk her, men vi har slått på oss bestemortendensen og vært rolige her også vi. 
Istedenfor å feste har vi slappet av på hostellet, hengt på stranden her, og ellers bare tråkket rundt og glodd. Stranden her er helt super, med tidenes mest sinnsyke bølger. Tror jeg har vært nære på å drukne sånn 10 ganger her. Vi har lekt oss med bodyboards i bølgene og hatt det helt supert. Også her har vi fått en dag med strålende sol, og vi fikk faktisk noe farge på skrottene våre også! Supah!
Vi har slappet totalt av, lest bøker, spist god mat.... Wok in a Box, we will miss you! 
Vi dristet oss også til en attraksjon her som er Haunted House. Har aldri vært så redd i mitt liv, og tror ikke vi kunne kommet oss fort nok ut fra den jævla bygningen! Det var skikkelig skummelt, og jeg holdt på å dø opptil flere ganger.
Cassandra har også hatt nær døden opplevelse... liker hun å tro da. Hun innbilte seg nemlig at hun så TO haier og skulle bli oppspist.  Og disse så hun på cirka 1,50 meters dyp, så det var sikkert skummelt. 
Apropos hai! Eller farlige ting i vannet.... på stranden ble det ropt ut at folk måtte komme seg ut av vannet og opp på grunna fordi det var skikkelig farlig i vannet. Jeg undrer fortsatt på hva det var for noe. Var sikkert "bare" undervannsstrømninger, men jeg liker å tro at det var hai. Det har vært en hel del haiangrep oppover kysten her den siste tiden, nemlig.  

Imorgen reiser vi inn til Brisbane. Blir i to dager før vi stikker til en plass som heter Toowoomba der vi skal WWOOFE litt. Det har nemlig gått med en hel del penger den siste tiden, det er egentlig helt sykt hvor fort de flyr. Vi har jo unnet oss en del mens vi har reist oppover her, men allikevel..... Så vi håper på å være hos denne familien i to uker før vi stikker videre oppover kysten! Man sparer utrolig mye på å WWOOFE i bare en uke også. Så nå flyr både pengene og tiden! Vi kan ikke helt skjønne hvor fort det faktisk har gått allerede og at vi alt har opplevd skikkelig mye. Nå har vi vært her i to måneder allerede, og skjønner ikke helt hvor tiden har blitt av. Men det er også godt at det går så fort, da vi gleder oss meget mycket til Thailand. 

Jeg er veldig glad for at jeg reiste ned hit. Australia er et flott land med veldig mange bra folk, men for og være ærlig tror jeg virkelig jeg overvurderte meg selv med de ni månede jeg liksom skulle være borte. Loffelivet er egentlig ikke noe for meg og jeg savner tilbake til de små simple ting jeg hadde i hverdagen hjemme i Norge. Med denne turen har jeg vokst litt mer og lært litt mer om meg selv, så jeg har jo fått en del del ut av turen bare på dét. Det er rart med det hvor mye man savner tilbake til lille, trygge Norge. Men jeg skal ikke klage i det hele tatt! Jeg har møtt noen folk og fått noen opplevelser jeg ikke ville byttet for noe her i verden bare på den lille tiden vi allerede har vært her, og vet at det blir noe mer iløpet av de to neste månedene også! Og tre måneder medregnet Thailand da..;)

Jeg har også bilder til dere, men de får jeg nesten ta i ett senere innlegg når jeg har bedre tilgang til nett! Jeg tester ikke tålmodigheten min ytterligere ved å vente i et århundre på å laste opp ett bilde. Men de kommer!:)

Inntil videre folkens! See ya! :)  

Ja, dere. Da skal vi pakke ned sekken igjen og komme oss tilbake til Byron Bay for noen dager. 

Vi har hatt én uke med strålende sol og varme. Og tror dere ikke det begynte og regne igår!? Solen titter såvidt fram, men jeg har ikke helt troa på at det blir sol idag. Men så lenge det ikke regner.... Allikevel, så er det typisk vår flaks. Jeg skal legge meg på stranda og bli liggende der uansett vær tenker jeg.
Òg!! Tror dere ikke dama her bakte brød igår også!? HUN BAKTE BRØD. IGÅR! Dagen før vi skulle reise! Én av grunnene til at vi tenkte at det var supert å reise hit var nettopp hjemmebakt brød. Hun kunne ikke gjort det før, nei. Jaja, vi får en god frokost da hvertfall.

Nå ser reisen vår slik ut: 
Byron Bay. Her tror vi at vi blir i to dager, vi skal rett og slett se an været litt. Vi er ganske lei av disse småplassene.
Coolangatta. Her har de jo masse tilbud over ting man kan gjøre, så vi får se hvor lenge vi blir her også.
Surfers Paradise. Ser an dager her også. Men vi har fått for oss at det er mye å se her også? Så da blir vi jo her litt også.
Beenleigh... apropos småplasser! Haha, neida. Men her skal vi på WWOOFING hos ei dame og sønnen hennes én ukes tid. 
Brisbane. Tar noen dager her og sjekker ut byen før vi stikker to timer innenlands på WWOOFING hos en familie.

Og etter dette får vi se hvor vi reiser videre!:) Det blir litt mere og gjøre oppover kysten her for oss hvertfall. Vi skal snorkle ved Great Barrier Reef og vi skal ta en sådan Fraser Island tur tenkte vi. Dette er det vi vet vi skal gjøre, mens andre ting tar vi litt på sparket mens vi reiser oppover. Kommer rett og slett an på hva pengeboka vår sier, men vi har spart en hel del på denne WWOOFINGEN vår, så jeg tror ikke det blir noe stort problem.

Vi gleder oss også svært til å reise til Thailand etter oppholdet her. Det er ikke akkurat noe luksusliv vi lever her for å si det mildt, så vi er mer enn klare for å leve i litt mer luksus når vi ankommer Thailand. Vi kommer til å reise inn til Pattaya og bli der store deler av oppholdet, ettersom vi har vært der før og egentlig bare vil slappe av etter å reise rundt. Samt et par dager i Bangkok før vi vender snuten hjem igjen. Da skal det shoppes, spises og stelles. Vi skal unne oss manikyr, pedikyr, frisørtime, massasje ++++ Og gjett om vi gleder oss til dét da, dere!

Nå vet jeg rett og slett ikke når vi får igjen internett, så inntil videre får dere ha det fint!:p 

Kan forøvrig slenge med et bilde av meg selv fra igår, da vi var en tur i Nightcap National Park:

I'M BRINGING SEXY BACK!!! Det er viktig å stramme stumpen når man er ute og går tur vet dere... ser riktignok ikke helt bra ut, men det får så være. 

Jeg tror nesten jeg må komme ut av skapet.....jeg har en bitteliten anelse om at det bor en typisk inngrodd Vinstravær i meg. Og jeg som alltid har vært redd for det!

Neida... men for og være ærlig så har hjemlengselen tatt litt tak i meg den siste tiden. Er vel mest grunnet i at vi befinner oss på en drittplass for tiden, og når jeg ikke trives så sammenligner jeg absolutt alt med hva jeg er vant til hjemme.. og da  blir det helt katastrofalt hvor mye jeg savner også.
Men er det for mye forlangt og forvente renslige omgivelser rundt seg!?

Vi har jo overlevd tiden her og skal jo klare én dag til. Men da skal jeg legge meg inn på hostel med glede også. Og jeg skal kjøpe meg sjokolade. Dette er faktisk den stusseligste påsken jeg har hatt noen gang!! Damen vi er hos spurte oss om påske liksom var noe big deal hjemme, og vi fortalte jo at vi spiser jo godt mat og får påskeegg med masse godis oppi, og det sa vi med et lite snev av "åh-det-er-så-synd-i-oss-som-ikke-får-påskeegg-i-år" med et lite håp om at kanskje vi fikk noe godt... men nei. Det eneste vi fikk var en dum bolle med tørka frukt inni idagtidlig!!! Og tror dere ikke damen hadde et stort sjokoladeegg inni kjøleskapet sitt som vi har glodd på nå og da gjennom dagen!? Som hun attpåtil SNEK med seg inn på rommet sitt. Makan til frekkhet.
Men jeg ønsker meg påskeegg tl jeg kommer hjem også jeg, og oppi det vil jeg ha:

• Toppris melkesjokolade, sånn stoooor plate.
• Kvikk Lunsj. 
• Smil!!! For guds skyld, en rull med Smil!
• Lutti krokodiller. Får vann i munnen bare av å tenke på dem.
• Sånne gode og myke rosa skumputer.
• Krokanrull.
• Anthon Berg sjokoladeegg. De som kun er ren sjokolade. omnomnomnom!
• Melkerull. Gjerne den vanlige OG sånn Melkebart.
• Røde fisker. Eller jordbærfisker..... vet ikke hva de heter jeg?

Notert? Flotters!!:)

Kjære som jeg savner den norske sjokoladen! Nedi her gomler jeg som oftest på Mars når jeg først spiser sjokolade. Og jeg har fått totalt dilla på rosiner med sjokolade på, elsker dem. Skal sende hjem ett tonn av dem, bare slik så jeg har. Har vi det i Norge forresten!? Om ikke må jeg kontakte Freia så de kan produsere det. Og det er én ting jeg kommer til å savne fra nedi her, og det er denne isen:


Må nok kontakte Nestlé når jeg kommer hjem også, ja. 

Nei dere. Det er rart hvor mye mer man setter pris på det man har hjemme når man er ute på farten, og det er liksom alle de små tingene du egentlig ikke tenker så mye over i hverdagen også. Det er riktignok bare noen måneder av livet mitt, men læll da! Jeg vet hvertfall at gleden blir stor når jeg kommer hjem igjen.
Og jeg gleder meg så mye til å se igjen alle sammen som jeg savner så fælt.

Jeg savner filmkvelder med Cathrine. Savner også fyllekulene våre, uansett hvor vondt vi har det dagen etter. Det er noe eget å våkne opp med en fyllesyk Cathrine. Jeg savner også nattmåltidene våre etter fyllekulene, der man tager vad man haver i kjøleskapet. Og når jeg kommer hjem igjen så har dusta flyttet til Oslo.......


Savner alle folka som sitter igjen på Vinstra... Savner også alle de trynene, som jeg satt og tenkte like før jeg reiste: skal bli godt og sleppe å se dem på en stund. Ja, jeg vet.... hyggelig. Hadde aldri trodd jeg skulle savne dem....
Og familien min selvfølgelig. Jeg savner til og med og få en klem av mamma, og jeg er ikke alltid like samarbeidsvillig med det å klemme andre mennesker. 
Alle vennene mine generelt er noe jeg savner sårt, men det er godt vi har Facebook! Har jo allerede neste tur på gang, nemlig roadtrip i Norge! Er det stygt å si at jeg gleder meg veldig til det??? 

Og ja.. Mor-far har kjøpt seg Lonely Planets Australia bok, så han er liksom med oss på tur han også da. Haha, søteste mor-far! Også leser jo han og mor-mor bloggen min nå og da, noe som er superhyggelig! Synes du kan skaffe deg Facebook du også nå, mor-mor. :) 

Vel. Jeg skal nok komme med enda et innlegg før vi forlater denne plassen og kanskje ikke får internettilgang på en stund igjen! *gisp*

See ya!!:) 
 

Ja, hei på dere igjen!

Siden sist har vi beveget oss oppover kysten og befinner oss for øyeblikket oppi fjellet, inni bushen ved Byron Bay! Før vi kom hit befant vi oss like ved Coffs Harbour. Og vi har egentlig ikke så veldig mye nytt å fortelle om.

Ved Coffs Harbour var vi hos ei tysk dame en ukes tid. Der vasket vi vinduene på huset, noe som viste seg og bli katastrofalt. Vi hadde glemt å vaske noen av dem, og hele verden braste sammen for dama vi var hos, og det var ikke måte på hvor lusne vi skulle være. Vi luket også ugress, og malte hele jævla huset. 
Jeg fikk litt splitta følelser overfor denne dama. Hun var veldig hyggelig, men hadde en ekstremt negativ holdning til mye. Livet hennes vart også forferdelig da paien hun lagde til middag en kveld ikke så helt ut som den skulle. Og hun hatet seg selv fordi hun hadde kjøpt med seg feil maling. 
Men vi overlevde da dette også! Og da vi skulle reise fikk vi høre at vi var de beste som hadde vært hos henne, og vi fikk til og med et kjede hver som hun hadde laget. Skulle egentlig bare mangle med alt vi gjorde, og hun sa ikke takk en eneste gang....
Og vi fikk oppleve vår aller første ordentlige bordbønn her! Dere vet slik man ser på film?? En venn av henne var på middagsbesøk, og vi satt rundt bordet. Jeg hadde allerede hivd på noe mat på tallerkenen min da dama spør mannen om han vil be.....også sitter vi der og holder hverandre i hendene. Jeg gløtter bort på Cassandra som sliter med å holde seg, noe som igjen gjør det vanskelig for meg og være seriøs... men vi kom oss helskinna gjennom dette også!

Og nå... nå er vi på en spesiell plass. Det er midt ute i en regnskog, men vi har hvertfall internett her(hallelujah!!). Her skal vi hovedsakelig gjøre noe hagearbeid. Dama vi er hos her er også veldig spesiell, men hun er jo ganske så koselig. Men fy flate for en plass hun bor på. Hagen er så og si gjennomgrodd, og huset!! Hellige banan! Jeg lurer virkelig på om australiere generelt ikke vet hva det vil si å vaske hus!? Det er spindelvev OVERALT, og det lukter helt forferdelig her. Så jeg savner virkelig norske, rene hjem. 
Det er også fullt av igler her, noe Cassandra fikk oppleve igår da det plutselig lå en feit igle og vrei seg på gulvet her. Den hadde sittet på ankelen hennes, og vi aner ikke hvor lenge. Man kjenner dem jo ikke på kroppen i det hele tatt. Så det var en hyggelig overraskelse for Cassandra.  

Ja, nei.. denne her ikke-eksisterende rensligheten til disse australienerne lurer jeg virkelig på. Omtrent alle vi har vært hos hittil har hatt det veldig rotete og urenslig hos seg. Spindelvev overalt, døde insekter i vinduskarmene, støv.... you name it. Jeg synes rett og slett det er ekkelt, og får virkelig et sårt savn etter hjemme. Og når vi er her, på ekle steder, og det attpåtil ikke er noe særlig god mat, da blir vi litt lei oss. Haha! 
Men..... man får bo og spise gratis, så man får bare takle en uke av gangen litt her og der.
Det er som man sier, borte bra, men hjemme best. Definitivt! 

Ja, dere.... her sitter jeg og følger med på hvor mange det er som titter innom denne bloggen og det er jo en hel liten del, noe jeg setter veldig pris på!:)
Men misforstå meg rett, er dere helt inkompetente på å kommentere?

Jeg legger merke til at entusiasmen bak bloggingen svekker litt når ingen noen gang kommenterer noe. Så da blir jeg bare sittende som et spørsmålstegn og glo og bare "........hva skal jeg skrive om nå da?"
Så nå rekker jeg ut en hånd til dere og ber dere om og være så vennlige til og gi noen tegn på at dere leser!

Er det noe dere vil lese mer eller mindre om?
Noe dere savner inne på bloggen?
Noe dere vil vite om?
Spørsmål?
Hva som helst!! Jeg setter pris på litt tilbakemeldinger ettersom det kan oppmuntre meg så jeg kan blogge litt ut ifra hva dere vil lese om. Jeg kommer jo fortsatt til å blogge i min stil og om det vi opplever her, men om det er noe som helst dere vil vite om så for guds skyld, skrik ut! 

Med det sagt kan jeg fortsette videre med siste nytt:
Igår kveld møtte vi på enda en edderkopp. Vi vet ikke hva det egentlig var for en edderkopp, annet enn at den var SVÆR. Den var rett og slett helt horribel og skremte livsdriten ut av oss begge to. Jeg skal få lagt ut bilde ved en senere anledning da jeg rett og slett er lat nå og ikke gidder å hente kameraet mitt.
Jeg prøvde å denge løs på den med en murstein, men den stakk av så nå sitter den sikkert og pønsker ut en fantastisk ondskapsfull plan for og hevne seg over mitt drapsforsøk.

Etter møtet med denne kom det også en kakerlakk. Ut av Cassandra sin sminkepung. Så alt i alt var det en fin avslutning på dagen. Cassandra satt så og si i fosterstilling og sa nærmest gråtkvalt "é vil hemmat åt Norge é....."
Men krypene skal ikke knekke oss. Vi møter nok fler av dem på denne turen, og edderkoppene blir sikkert bare større og større... eller giftigere og giftigere. Og vi har igjen Thailand der det også bor mange fantastiske insekter og kakerlakker som vi sikkert må støte på. 

Imorgen reiser vi videre oppover til Coffs Harbour, og det skal bli godt å komme seg til neste plass og se hva man kan gjøre for noe der. Begynner og bli ganske lei av Port Macquarie ettersom det ikke er en veldig stor plass og vi stort sett har sett det samme hver eneste dag i en uke. Så det skal bli moro og komme seg videre, selv om jeg tror jeg kommer til å savne folka vi er hos nå... Men må man så må man!:)

Da håper jeg på mer aktivitet blant mine lesere og gjerne litt tips om jeg kan gjøre bloggen bedre for dere eller om dere er fornøyde!

.....også bare sluttet folk plutselig å lese bloggen min igjen. Hvis det er slik det skal være så....!!!! Neida.

Det skjer like lite som sist. Vi er fortsatt på "ferie". Foruten idag da, da det er søndag selvfølgelig. Så idag har vi mikset sement og klippet ned bambus....
Det eneste nevneverdig som har skjedd er vel turen vi hadde igår, skikkelig familytrip! Og kameraet mitt........ dét hadde jeg glemt og skrudd av siden sist jeg brukte det så der var det ikke no strøm igjen selvfølgelig. Anyways, først kjørte vi til en liten foss der det også var en badedam. Ettersom vannet var iskaldt og jeg fikk for meg at alligatorer og resten av Australias farlige dyrepopulasjon levde oppi der holdt jeg meg på land. 



Etter det kjørte vi innom Coorabakh nasjonalpark. Der gikk vi opp på en platting så vi så over hele parken. Det var fint, men jeg vart kvalm pågrunn av høyden så jeg måtte se meg tilbake til bilen igjen.
Også kjørte vi til Big Nellie, ikke Nelly som jeg sikkert skrev i forrige innlegg. Her åt vi litt lunsj før far i huset skulle ha oss med opp på dette fjellet. Og det var ikke bare-bare. Utstyrt med helt vanlige klær og Puma sko var jeg ikke akkurat klar for en KLATREtur oppover fjellet. Kom vel så og si halvveis før jeg også fikk totalt angst og måtte se meg ned igjen. Det var høyt og bratt. 

Har pent måttet låne dette bildet fra Google. Men her ser dere hvertfall fjellet.

Da vi kom ned igjen fikk jeg høre at det visstnok var for drevne klatrere. Og Cassandra fløy rundt i flip flopper!
Egentlig hadde jeg dødsangst hele dagen ettersom veien vi kjørte på var VELDIG SMAL og utrolig ruglete og ellers utrygg å kjøre fort på. Og vi kjørte ikke akkurat i 30 km/t for og si det sånn. Men jeg sitter her, med livet i behold, så jeg skal ikke klage. Kom meg ganske hel ned igjen fra fjellet også.
Det eneste jeg har og utsette på denne turen var den jævla myggen. Jeg hater mygg heretter, de lar meg rett og slett ikke være i fred. Enda den eneste "godlukten" jeg får dusjet meg med for tiden er insektspray.... dere skal se lårene mine dere, eller kjenne på dem! Ruglete og ekle, føler meg skikkelig stygg rett og slett.

Og jeg har fått en fin brunfarge, noe som har resultert i en veldig hvit rumpe. Cassandra påpekte at det så ut som om jeg hadde på meg en hvit truse..... så i slutten av oppholdet skal jeg finne meg en nudiststrand. Eller jeg kan finne nudister i WWOOFING boka vår også. Hagearbeid in the nude hadde nok vært lekkert vil jeg tro.... Eller jeg kan kjøpe meg en stringbikini. Har hvertfall noen alternativer for å kurere hvit rumpe.

See ya later!

Næmmen, plutselig ligger jeg på 2. plass over toppbloggere i Nord-Fron!
Kælltåkkå luggumt au!

Jada, dere. De siste dagene har vi ikke gjort noenting egentlig.
Det eneste vi har gjort av arbeid har vært og fylle på med noe asfaltsand og sement for å lage en sti i hagen til dem som bor her. Ellers gjør vi akkurat som vi vil, som å gå til stranda som vi gjorde idag. Hadde endelig sol etter noen dager med regn og skyer! Da vart jeg så glad at jeg gjorde slik:

Så vi har rett og slett bare hengt på stranden i hele dag, og raset rundt i bølgene slik vi liker. Blir automatisk til barn igjen så fort det kommer store bølger mot meg. Folk må virkelig tro at jeg og Cassandra er helt utafor....

Imorgen skal vi ut på skikkelig familietur, vi skal nemlig på piknik til en plass som heter Big Nelly. Skal visst være kjempefint der, så gjenstår å se. 
Og tirsdagen forlater vi Port Macquarie til fordel for Coffs Harbour. Blir også veldig spennende, og siden damen vi skal være hos bor bare 10 minutter fra selve byen er det jo bare å hive seg på sykkelen og sykle til byen når vi har fri så vi kan oppleve hva Coffs har å by på.

Vi begynner også å nærme oss Queensland nå, og gleder oss veldig til å fortsette oppover. Vi har ikke funnet så my ut av hvilke turistaktiviteter vi skal ta oss til riktig enda, annet enn Fraser Island og selvfølgelig Great Barrier Reef når vi kommer dit. Whitsundays er visst noe vi må gjøre, men jeg som ikke tåler båt i det hele tatt tror nok jeg må stå over, noe som er litt trist siden det ser så fint ut der... Men får bare se på det som penger spart, så kan jeg finne på noe annet og gjøre. Som å besøke rom distilleriet i Bundaberg og kjøpe meg en flaske med Bundaberg rum...!

Ellers, intet nytt å oppdatere om akkurat nu. Så dere skal få et bilde til av meg og hvordan jeg føler tilværelsen min er for tiden:

Det gikk opp for meg at jeg faktisk ikke har skrevet noe særlig om hva det var vi drev med under oppholdet vårt i Honeycomb Vallet, og jeg får virkelig bare beklage det så mye! Så da får jeg ta et lite innlegg om det nå med både litt bilder og forklaringer på noe av det vi drev med i to uker.

• Vi fikk plante bambuser. Noe som viste seg og være litt av tidkrevende jobb da det skulle måles opp avstander mellom bambusene, hull skulle hakkes opp og graves og bambusene skulle plasseres.
  
  Her ser dere 11 bambuser av sånn omtrent 100 som skulle plantes. Naturlig nok fikk vi ikke plantet alle på en gang, og vi var heller aldri ferdige med den oppgaven.
  
  
  
• Vi fikk omgåes med dyra. De hadde en hel haug med høner av ymse arter, kyr, geiter, alpakkaer, kaniner, to hester og bier. Aktiviteter som inneholdt dyrene var: 
  - Frisering av kaninene, noe som viste seg og ikke være en lett jobb. Noen av dem var så sinte at de faktisk bare lå og freste så fort vi kom 2 meter innen deres rekkevidde. Til slutt vart vi så irriterte at vi rett og slett tok tak i dem og holdt dem på plass både jeg og Cassandra. Da vart det andre boller.
  -  Jage geiter. En risikosport uten like ettersom at geitene var griske som fy og vart helt fra seg så fort vi kom i nærheten med en blå boks, noe brød eller litt høy. De kom faktisk hoppende fra alle kanter, og når en av de større geitene begynte var det nesten fryktinngytende.Vi fikk også hilse på en billygoat som var ekkel som fy. Ettersom det var parringssesong da vi var der stod han titt og ofte og pissa seg i trynet, noe som funka fett som parfyme for geitedamene. Denne geitebukken fant også ut at han likte godt Cassandra da han gnudde hodet sitt inntil henne akkurat som han gjorde med de andre geitene. 
  Fikk også god trening i og bære rundt på geitekillinger som syntes det var moro å stikke ut fra innhengingen sin.
  
  Ellers gikk det jo i hønsestell som gikk ut på og ta med egg som lå klare til og bli plukket, og bære med seg høns som var der de ikke skulle være. Og da bar man dem etter føttene så de hang der og dinglet.
  De hadde også noen utrolig kule høns som var skikkelig "pelsete". Fluffyhøner rett og slett:
  Denne lignet forøvrig på Samuel L. Jackson fra Pulp Fiction.
  
  
  
• Støtte på red back spiders. Vi støtte på hele 7 stykker iløpet av oppholdet vårt, og vi ble fortalt at mange australiere aldri ser én eneste en iløpet av livet sitt.
  En stund der begynte vi å lure litt på om de kanskje forfulgte oss....
  
  
  
  
• Vi fikk også grave blomsterbedd i stekende sol, noe som var skikkelig, skikkelig varmt. Casandra ble også en skikkelig kløpper på å klippe gress mens vi var der.
  
  

Og her er noen andre bilder fra oppholdet:





Jeg digget skiltene som var plassert rundt om på farmen. Skikkelig meg-humor.


Her tilbrakte vi noen av dagene etter at vi var ferdig med å jobbe. Helt greit!:)












Stranden på Forster hvor vi var på fridagen vår.

Alt i alt har vi hatt en super opplevelse, lært mye nytt og møtt noen fantastiske mennesker.
Kan med det samme slenge ut et outfitbilde:

Så omtrent slik ut hver eneste dag, og jeg må innrømme at jeg virkelig savner de støvlene der. Jeg skal også innrømme at jeg gleder meg til å komme hjem til alle de andre klærne mine og kanskje til og med sminke meg litt!:p

Det var med tungt hjerte vi måtte forlate Campbell-familien lørdagen. Etter at vi har spist skikkelig god mat og hatt en super tilværelse i to uker var det noe vemodig og vende tilbake til hosteltilværelsen.
Jeg er sikker på at jeg kunne blitt boende hos dem resten av oppholdet her i Australia, men ettersom vi fortsatt har mye å se og gjøre oppover kysten var det kanskje like så greit og komme seg videre.

Destinasjonen var Port Macquarie, og her er vi enda. Med flaksen vi har når det gjelder været så regnet det jo selvsagt da vi ankom, og det har mer eller mindre regnet siden. Søndagen var været helt greit da det ikke regnet, hvertfall ikke utover dagen, så vi vandret en tur til koalasykehuset som ligger her. Man får skikkelig lyst til å kose ihjel de søte små, men siden det er et sykehus har man ikke lov til å klappe dem. Og jeg beklager dette, men vi hadde ikke med oss kamera da det regnet førsten på dagen når vi forlot hostellet.

Ellers gikk vi en tur til Town Beach der vi fikk raset litt i vannet igjen. Folk må tro at vi aldri har vært i nærheten av hav og bølger før slik vi skriker og kaster oss rundt. Men gud, så moro det er å leke i bølgene!
Vi rakk tilbake til hostellet akkurat i dét det begynte og regne igjen også, så det var jo flaks.

Vi fikk også en gledelig beskjed at en familie her i Port Macquarie gjerne kunne ha oss værende i en ukes tid, noe vi takket ja til sporenstraks ettersom at man sparer utrolig mange penger og ettersom vi har god tid så er det også helt greit og stoppe opp og være en plass over lengre tid. Nå er riktignok ikke Port Macquarie en skikkelig metropol av noe slag da, men helt grei plass med mange fine strender, som vi forhåpentligvis kan besøke om været oppfører seg. 

Familien vi er hos nå er også ekstremt hyggelige. Jeg blir overveldet av gjestfriheten disse menneskene viser. De tar jo til seg folk de ikke kjenner i det hele tatt og lar dem bo hos seg. Vi blir tatt inn som familiemedlemmer med én eneste gang, kan gjøre akkurat som vi vil og greier. Det skal sies at det ikke er mye jobb og gjøre her ettersom de har solgt gården de pleide og være på, men vi skal visst anse dette mer som en ferie enn noe annet. Så egentlig skal vi ikke klage i det hele tatt, men dagene kan fort bli litt lange når det regner ute. Men pytt pytt, vi kan da være rolige noen dager vi også...

Vi har også blitt oppringt av flere andre verter som gjerne vil ha oss boende, så vi har noen å komme til både i Coffs Harbour og Byron Bay. Damen som ringte fra Coffs Harbour driver med opaler som er Australias nasjonalstein, og der kan vi lære om opaler og hvordan man skal kutte og pusse dem. Ellers har hun hagearbeid som vi kan sysle med.
Damen i Byron Bay husker jeg ikke helt hva drev med, men det som fanget min oppmerksomhet i annonsen hennes var at hun baker ordentlig hjemmebakt brød. Jeg blir solgt med en gang av slike annonser.

 Hjemmelengselen har forsåvidt forsvunnet helt, selv om jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen. Det jeg har lagt mest merke til er lengselen etter norsk mat. Jeg savner grovbrød, fløtemysost, syltetøy, melkesjokolade, Synnøve Finden hvitost, you name it....
Det er jo grovbrød her også, men virker mer som om alle husholdninger foretrekker loff og lyst brød framfor noe annet. Og grovbrød er luksus vi egentlig ikke kan ta oss råd til når vi bor på hostel. 
Syltetøyet her har mer likhet med gelé. Det er rett og slett helt forferdelig, og det virker også som om syltetøy også er husholdningers svar på eneste pålegget man kan ha på loffen sin. Dét og peanøttsmør.
Hvitost.... Dere har den klassiske plastikkosten (urk) ellers så har husholdningene også store oster man kan skjære skiver av sjøl. Og da er det gjerne det og skjære med kniv. Jeg tror ikke ostehøvler eksisterer her i Australia, jeg...? Og når man skjærer med kniv er det ikke bare-bare og skjære tynne skiver. Loff med tjukke ostebiter på er heller ikke noe og juble etter. Og jeg er redd for at om det skal fortsette sånn så kommer det sikkert 20 kilo og legger seg rundt magen min fortere enn jeg kan si loff.

 Noe annet jeg savner er jo også familie, venner og selvsagt bikkja mi, Luna. Man merker savnet fort når man først tenker over dem der hjemme, men de er jo fortsatt der når jeg kommer tilbake også. Det er godt og ha Facebook og Skype så man holder kontakten, det skal være sikkert og visst.
Jeg gleder meg også til reaksjonen til Luna når jeg kommer hjem igjen. Da hun hadde hørt stemmen min over Skype hadde hun visst løpt inn på rommet mitt, stakkar lille! :)

Så da var dette en liten oppdatering over hvor vi befinner oss og hva det er vi driver med for tiden og litt framover!:) Skal nok ta en fotosession med Port Macquarie en dag det lar seg gjøre også!:) Samt at jeg skal legge ut noen bilder fra oppholdet vårt i Honeycomb Valley etterhvert! 

Daffing på stranda er ikke å forakte.

Jeg og ene bikkja på Melaleuca Backpackers.





Både jeg og Cassandra med den utspekulerte kenguruen Josie.



Strand og sol <3



Kan du se koalaen i treet??



Josie vil gjerne inn i teltet vårt.







Og noen bilder fra litt rundt om på Port Stephens :) 

(Har skrevet på dette innlegget over lengre tid, så om noe ikke helt stemmer overens med tidsperspektiv og sånt, så er det akkurat derfor!:)) 

Hei igjen!

Long time no see? Dere skjønner det, at det og få nett overalt her i Australia skulle ikke vise seg og være så lett. Og etter at jeg la Global Gossip for hat, og egentlig det og betale for nett i det hele tatt så er det ikke bare-bare. Nettet har jo egentlig vært der stort sett hele tiden, men når man må betale 20 kroner for en halvtime kan det så være.

Siden sist har vi startet på turen oppover kysten her. Vi ender opp i Cairns iløpet av de månedene vi skal være her, noe som nå har gått ned til ca. 6 måneder istedenfor 9. Men vi får nå se hvor langt vi kommer iløpet av tiden her, vi tar det rett og slett litt på sparket! Kjekt med åpen flybillett! Anyways, første stopp var Newcastle der vi tok videre buss til en plass ved navn Port Stephens. Port Stephens er også kjent som Australias delfin-"hovedstad", men vi så ingen vi.  

Vi sjekket oss inn på Melaleuca Backpackers, en idyllisk plass som er en blanding av hostel og campingplass. Skikkelig fint sted med verdens vennligste eiere, tre hunder og en tam kenguru ved navn Josie som vi har hatt noen sammenstøt med. Hun slo blant annet Cassandra som på død og liv skulle ta bilde av dem to sammen, og hun tok avgårde med bikinien min som resulterte i at jeg måtte løpe etter en kenguru, i undertøyet, over en campingplass på kveldstid. Det er også fullt av koalaer som henger i trærne og chiller rundt om, og vi var så heldige at vi fikk sett en!

På Melaleuca driver de også med rehabilitering av skadde dyr, og da spesielt fugler. De hadde mange flotte og fargerike papegøyer som fløy rundt om på plassen. Mange av dem var også så tamme at de kunne finne på å sette seg på skuldrene til folk som bodde der.

Vi fikk også en possum på telttaket, noe som skremte livsdriten ut av oss ettersom vi ikke skjønte hva i hele verden det kunne være for noe. Vi poket borti den stadigvekk, stakkars dyret. Vi støtte på den utenfor i et tre etter at jeg hadde løpt etter Josie for og få tilbake bikinien min, og den snudde seg og bare ..............

Og vi, så turist'ishe som vi er, sjekket inn i et telt der vi bodde i tre dager. Det var til og med senger inne i disse teltene, skikkelig luksus! Så om noen par vil på romlemantiske utflukter i Australia, ta en tur til Melaleuca! Om det hadde blitt noen romantikk med meg på tur tviler jeg sterkt på ettersom jeg brukte store deler av tiden der til å klø meg halvt ihjel. Skal man sove i telt må man også regne med og få stikk...noe kroppen min ble totalt dekt av. De første to stikkene som befant seg rett under skuldera mi var så store at de nesten utgjorde en pukkelrygg, jeg kunne like gjerne vært Theresimodo noen dager. Og jeg fikk ett på armen min som ga meg identisk arm som Skipper'n, manglet bare en tattovering av et anker så hadde likheten vært slående!

Og ja. Jeg brukte insektspray. Jeg DUSJET i det hver jævla kveld før jeg la meg, men enda angrep de meg, små faenskap av blodsugere. Og insektene her, de er ikke som i Norge. Her er de faktisk på størrelse med traktorer, kødder ikke en gang. Det var en bille plassert på ene dodøra som funket fett som utkaster. Det var bare å finne seg en annen do med én eneste gang. Men på den annen side har jeg blitt ganske vant med at edderkopper kravler rundt på meg, men det finnes grenser på størrelser her også. Er sikker på at jeg kan kose med edderkoppene hjemme når jeg kommer tilbake til Norge liksom. En annen ting jeg er blitt ganske vant med er å gå rett inn i spindelvev. Noen står faktisk nesten i løse luften! Eller, de henger med en tynn tråd fra et tre, men de er liksom i veien uansett. Spindelvevene er av en totalt annen dimensjon enn de i Norge, for de er SVÆRE og ekstremt sticky! Det er nesten så man føler seg fanget i dem. Noen edderkopper fanger sikkert mennesker, det er jeg nesten sikker på.

Ellers var det litt av noen avstander også. På kartet vi fikk tenkte vi bare at "Jaja, det er jo ikke så langt unna det der da....". Men vi måtte faktisk sykle til butikken. Og syklene vi fikk utdelt var noen gamle, relativt kule sykler. Men de hadde bare ett gir, og prøv dere på å sykle i 30 varmegrader og stekende sol på en tung sykkel! Flere ganger kunne man høre stønning og ukking bortover veien fra både meg og Cassandra. "AGHAFHSGAFAHG!!!! E OSS DER SNART ÆLL!? HELVETE KÅ KJEI ÆNN BLI TÅ DETTA DA!!!" vart hyppig brukt. Vi passet på å handle inn så vi slapp det der mer.

Kostholdet vårt bestod av brød, plastikk-ost, mais som vi grillet (luksus), salat og pasta. Den siste dagen vi var der fikk vi skyss med eierne inn til "byen" hvor vi fant et etterlengtet Cole's supermarked og spanderte på oss sjokolade OG cola! Skikkelig ekstravagant. 

Den siste dagen fikk vi også beskjed om at vi kunne få WWOOFE hos en kar som bodde rett i nærheten noe som ga enda mer grunn til å feire. Denne karen het Richard, var vel i 50-åra og kjeften hans gikk...HELE TIDEN. Han var utrolig grei og ekstremt laidback. Så laidback at han fyrte opp en joint foran oss, og vi satt der og bare....................wtf? Men så viser det seg at det er lovlig her, selv om jeg aldri fant det helt behagelig når han stod der med jointen sin og skravlet i vei. Han var også så laidback at han aldri gikk med underbukse og kunne finne å løpe rundt i heimen med bare dyna si knyttet rundt livet. Jeg løp rundt med angst for at han skulle miste dyna. Vi lærte utrolig mye nyttig av han, men dessverre har mye av det bare falt ut av hodet mitt nå ettersom jeg mister totalt fokus når folk prater for mye. Men han eide en farm der han grodde macadamianøtter, oliven, sitrusfrukter og mye annet godt. Han baserte hele farmen kun på naturens ressurser og gjenbruk. F.eks var det fokus på å bruke regnvannet, og til og med det vart brukt opp igjen og opp igjen, og ikke minst og ta i bruk solen. Utrolig fascinerende igrunn, og jeg fikk noen nyttige tips jeg skal ta med meg hjem igjen. Om jeg husker det til da, vel og merke.

Også skulle vi reise fra ham, noe som nesten føltes som å rømme. Han hadde sagt at han skulle kjøre oss til bussen og greier, så vi baserte oss på akkurat dét. Så vi visste ingenting om når eller hvor bussen gikk fra. Så vi våknet om morgenen, lusket rundt i god tro om at han lå og sov enda. Åt litt frokost og ventet på at han skulle våkne. Plutselig lå vi merke til at bilen hans var borte, og jeg dristet meg til å titte inn på soverommet hans. Men der var det ingen Richard... Og lå det noen beskjeder noen plass da? NEIDA. Noe som gjorde meg ytterst frustrert og dermed irritert. Vi ventet litt til i håp om at han skulle komme så vi kom oss avgårde i nogenlunde bra tid. Ventet gjorde vi, dukket opp gjorde ikke han. Tilslutt vart jeg så sint at jeg bare "AIJ, NÅ GÅR OSS FAEN MÉ. DETTA GIDD É ITTE." Så gikk vi da, som noen spørsmålstegn vel og merke. Elket litt om hvor det var vi skulle gå hen, så vi prøvde en vei. På den veien møtte vi en gutt, så kom jeg med min fantastiske engelsk, "ekskjuuus miiii, wher ar vi going to get to the bus?". Men så hyggelige som folk er her fikk vi god beskrivelse, og fant omsider fram. Og tror dere ikke når vi er sånn 50 meter unna bussplassen, så kommer den jævla bussen. Noe som resulterte i at vi la på sprang med sekker som veier mellom 10-15 kg, men som sagt - så hyggelige som folk er her så VENTET bussjåføren på oss! Hallelujah! Dét hadde ikke skjedd i Norge for alt her i verden, det skal jeg vedde på. Når vi var kommet tilbake til Newcastle ringte Richard og lurte på hvor vi hadde blitt av. Så jeg måtte fortelle ham at vi bare måtte stikke så vi kom inntil Newcastle til en rimelig tid, noe han skjønte. Han hadde reist midt på natta for og ordne noe han, og var ikke tilbake kommet før i sånn 13-tida. Og det uten å legge igjen en beskjed....  

Ellers i Newcastle sjekket vi inn på et ganske så shabby, men helt greit hostel. Newcastle Backpackers om jeg husker rett. De reklamerer med at de har internett, men det har de faen meg ikke. 2 dollar for en halvtime der også! Men nett fikk vi GRATIS på biblioteket, så det gikk helt greit. Selv om æ, ø og å ikke er og få på tastaturer her nede. Men vi fikk sendt en mail til en annen farm i Nabiac der vi fikk positivt svar! Jeg skal fortelle om ymse opplevelser herfra ved en senere anledning når jeg har fått litt mer å fortelle om! Noe jeg kan si er at familien her er HERLIG! Damen i huset er ett stykk ellevill, men superhyggelig kvinnfolk ved navn Anna! Hun har energi for 50 personer, minst! Så vi skal nok bli hengende her i 2 uker, trives ganske så godt her.

Og en annen ting som er nevneverdig akkurat nu er at vi har støtt på en red back spider (sort enke??)!!! En av verdens giftigste edderkopper! Jeg vart litt bleik i trynet, noe Anna påpekte et par ganger. Noe som var litt merkelig var at jeg sa til Cass at jeg gjerne ville se en red back ettersom jeg kunne tenkt meg å se an størrelsen på utysket, og plutselig bare dukket den opp i hagen noen minutter etterpå! Gudesendt red back! Nå håper jeg bare jeg slepper å se en igjen. Eller, kanskje en gang til så jeg kan ta bilde av den, just for the sake of it.

Om jeg får oppdatert noe særlig ofte mens jeg er her vet jeg ikke, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Kommer nok til å skrive utkast til innlegg som jeg kan slenge opp ved en senere anledning på dataen uansett, så dere får ting med dere, selv om dere kanskje ikke får det med dere med én gang!:)

BTW: Bilder faar komme senere, nettet er ikke samarbeidsvillig.

Jeg lever, men er for tiden uten nett. Har MASSE og fortelle, men gjor det naar jeg kan bruke min egne datamaskin! Anse dette som et livstegn!:)

Jada, dere! Siden sist har vi sjekket inn på nytt hostell, ett mye bedre enn det forrige vi var på! Og vi har latt ølet stå for nå ettersom Cassandra holdt på å dø igår. Det å vandre rundt så fyllesyk at man nesten ikke klarer å gå med en diger sekk på ryggen i 30 varme kan bli en utfordring for alle og enhver. Ølet her må inneholde noe vi ikke tåler...

Nå bor vi på Big Hostel som lå litt unna Wake Up! Her bor vi med et franskt par som vi egentlig ikke prater så mye med. Kan kanskje være at jeg følte meg så hjemme at jeg mest sannsynelig blottet en pupp inatt (håper virkelig dyna mi dekket meg) og at jeg slapp en liten fjert idagtidlig. Men sånn ellers går vi jo overens. De prater fransk, vi prater norsk. Sånn går nu dagan. 

Vi har også blitt adoptert av ene reiseguruen på Wake Up. Verdens kuleste dame, ever! La opp reiserute og sa hvor vi absolutt måtte gå av. Så vi har altså delfintitting, kenguruer i hagen og bading i et tea trea-tjern foran oss dersom vi følger hennes råd. Så hun er blitt vår mama Oz. Hun skulle hjelpe oss med absolutt alt - no worries. Man må nesten elske mange av menneskene her!:) De er så frampå og vennlige, nesten så jeg blir livredd ettersom jeg ikke er vant med det. Men nå skal jammen meg jeg også skrike ut  "Heeey, how are you today?" til kundene på Ica! Det er så mye koseligere slik liksom. Vi nordmenn har faktisk en hel masse å lære av folk nedi her! 

Vi skal snart begynne på den o'store ferden som i første omgang skal gå opp til Cairns. Etter at vi fikk lagt opp ruta vår av mama Oz virker alt plutselig så mye lettere igjen. Og det at vi fikk tips om alt vi kan gjøre og hvor vi på død og liv bare måtte gå av så ser det ut til at dette blir en fantastisk tur! Vi får bare krysse fingre og tær for at vi får jobbe litt her og der underveis så vi ikke går konkurs. Det er nemlig ikke så veldig billig her.....

Og supermarkedene her......... herrejemini. Man blir bare stående å glo i ørten år før man finner det man skal ha. Jeg er sikker på at det finnes 20 ulike merker av akkurat samme slag. Bare det å finne seg melk er en utfordring her. Og de siste dagene har vi levd på ostesmørbrød, riskaker med eple- og kanelsmak (faktisk ikke så verst), gulrøtter og nudler. En stor pose med gulerøtter koster sånn 90 cents, og det er ganske så billig det! Men på hostellet vi er på nå får vi faktisk frokost om mårran! Det er skikkelig luggumt, så vi sparer jo noen grunker der også. Her er forøvrig osten vi pleier å stappe i oss;

Lookin' good.

Jeg savner Synnøve Finden.... og medisterkaker.... og norsk melkesjokolade.... *sukk*
Men, når jeg kommer hjem skal jeg ha medisterkake-buffet, etterfulgt av mor-mor vafler og sjokolade. Det har jeg bestemt. 

Men nå skal jeg slå på meg bestemorhuet mitt igjen og straks hoppe til køys. Må se gårdagens episode av Lilyhammer først vel og merke.... Hva skulle man gjort uten internett, dere!? 

Også må dere selvsagt få et idyllisk bilde av meg selv.... der jeg er fin på håret.

Ja, dere. Da har vi vært ute på livet her i Sydney, og hva skal jeg si...? At jeg skulle stå inni en bule der de spilte LMFAO eller hva nå enn de heter er ikke noe jeg anser som et fantastisk gjøremål, jeg trodde faktisk nesten jeg skulle dø litt på meg der og da. Men hei - alt for at andre skal more seg, eller hur? Og følget mitt moret seg så mye at hun ligger på hostel-dassen og spyr. Jeg har lagt meg oppi senga for å spise potetgull! Hvem av oss ville du vært?

Men jeg traff jo noen lokale folk da, og dét var jo gøy! Når jeg skal ut på tur er det relativt kjekt å møte de lokale synes jeg. Møte på andre nordmenn, dansker og svensker er ikke noe jeg hopper høyt i taket for etter som jeg kan nå dem alle mann på bare noen timer dersom jeg vil. Men anyways, traff ei føken som hadde en søster på utveksling i Oslo, så det var jo litt gøy å diskutere kulturforskjellene mellom Norge og Australia!:)

Ellers... hva skal man si? Det bor veldig mange fine menn her i Sydney. Noe gir meg et ørlite håp om at de eksisterer i resten av dette landet. Det har vel egentlig ikke vært en gang der jeg ikke har fått litt kribiling i knærne mine ved å støte på disse skapningene. Og de er faktisk over-jævla-alt. Blikket mitt går som regel som et prosjektil fra den ene kanten til den andre - opp og ned - hit og dit. Beklagelig nok har mange av disse allerede gått til anskaffelse av et kjerringemne så man blir jo bare stående der og glo uansett. Men men, alltids fint å bare se på også!

Nå skal sengen finnes etter den lengste natta vi har hatt siden vi kom hit og jeg er hvertfall supersliten. Jævla jetlag.

Beklager for sein oppdatering! Men det har liksom vært noe og gjort hele tiden og jeg har vært skikkelig gnien på internettet her ettersom man må betale! Men nå har jeg funnet ut av betalingssystemet også!:

Sålangt har det igrunn ikke skjedd så mye. Vi ankom fredagen og kom oss vel gjennom kontroller på flyplassen og kom oss vel til hostellet. Eller, da vi skulle "registrere" oss på flyplassen var jo han mannen skikkelig hyggelig;

"We're here on a working holiday visa...." sa vi.
"GOOD LUCK!!!" sa han og slo det jævla stempelet sitt nedi passet vårt. Morsom fyr....

De første dagene gikk ganske trått. Vi visste ingenting og var litt småstressa over at vi ikke fikk gjort noe særlig. Jeg fikk litt hjemlengsel, og var egentlig bare grinete og pessimistisk hele tiden med tanker som "hva er det jeg har gjort?". Det er rart med det når man sitter på andre siden av kloden og er "for seg selv" over lengre tid. 
Men nå er det bedre. Vi har fått mye informasjon, har ordnet oss med skatteopplegg og bankkonto. Og medlemsskap i noe som heter WWOOFING! Så nå ser jeg veldig mye lysere på ting!:)  Dette blir nok kjempebra skal vi se!

Hva planen blir videre får vi nesten se an. Vi vil komme oss til Brisbane så fort som mulig, så tar vi det videre derifra!:) Det er ikke så mye som har skjedd hittil, så jeg har ikke mye å meddele. Anse dette som et livstegn! Jeg overlevde over 20 timer på fly, MED turbulens til og med!

Men dere skal få se et jallabilde av meg foran Operahuset i Sydney, da!

Ekstrem nedtelling på gang her nå for tiden. Jeg for min del undrer litt over hvor faen tiden har blitt av! Det er faktisk ikke lenge siden jeg og Cassandra satt og søkte etter visum til Australia og jeg på den tiden tenkte "Ja, vi har fortsatt god tid på oss!".

Men neida... Jeg er omtrent like lat og treg som jeg alltid har vært. Cassandra har allerede pakket vekk alt mulig og har vel sikkert bare igjen å slenge tingene sine oppi sekken. Jeg har ikke fått begynt og sortert i klesskapet mitt enda en gang, noe jeg virkelig burde gjøre før jeg reiser. Burde kanskje snart begynne å pakke jeg også, men vet ikke hva jeg skal ha med meg engang. Burde, burde, burde.......... 

En annen ting jeg funderer veldig på er jo hvordan jeg skal få plassert 9 måneder av livet mitt i denne sekken her:

Og herrejemini, som jeg kommer til å savne senga mi.......
Men ja! Sekken er jo på 85 liter så den er jo stor og ettersom jeg kun har hørt positivt om merket Osprey og at det er selveste backpackersekken regner jeg med at det går greit. Jeg skal pakke fornuftig, akkurat like fornuftig som jeg pakker når jeg skal til Oslo i to dager......59 forskjellige skift.

Reisefeberen da? Den er så og si ikke-eksisterende. Det hender jeg får skikkelig iver over meg sånn cirka 10 minutter om dagen der jeg bare, "HERREGUDVIREISERSNARTFORFAEN!!!", også går det over.
Det virker som om alle andre her på Vinstra er mer ivrige på selve reisen enn det jeg er. Og ja, jeg blir faktisk litt frustrert over at jeg stiller meg totalt likegyldig til det, men jeg regner med at iløpet av neste uke blir jeg totalt nervevrak og ekstremt emosjonell.

Vel, jeg tror også at denne turen kommer til å føles som 3 måneder eller noe, tiden kommer til å fly fortere enn det den allerede har gjort. Vi blir borte i ca. 9 måneder dersom alt går som det skal og vi er heldige med jobb.
Det er igrunn såpass med tid man burde ha, for jeg vil se så mye som overhodet mulig av landet. Og jeg vil gjerne jobbe meg opp til et 2 års visum dersom jeg vil gjøre dette igjen i senere tid! Og da går det jo putselig 3 måneder for å opparbeide seg det også da... Men, time will show!:) 

Jeg vil også prøve så godt jeg kan og være aktiv med bloggen i tiden jeg er borte ettersom familien min gjerne vil følge med på hva jeg egentlig driver med når jeg befinner meg der. Med en tidsforskjell på 10(?) timer så er det ikke bare-bare å ringe opp og skravle i vei. Men jeg har fått meg Skype også, faktisk! Fy flate, overrasker meg selv her med slike ting som jeg vanligvis ikke bryr meg om.

Men nå burde jeg.... finne på noe annet enn å sitte her å skrive. 

Har dere noen gang glemt hvor gamle dere egentlig er!? Det skjedde meg for litt siden, og jeg har aldri vært mer frustrert i mitt liv tror jeg. Eller jo, frustrasjonen som bredte i meg da jeg våknet søndagen og luktet mann. Jeg bare "hvorfor lukter jeg mann? HA É VORE ATTÅT!?", men så viste det seg bare at det var mitt rene dynetrekk som luktet av det jævla skyllemiddelet som har lurt meg en gang før.

Men, over til dette med alder. Jeg vart skikkelig uenig med meg selv, så uenig at jeg til og med måtte regne ut alderen min med KALKULATOR. Herrejemini. 
Jeg kunne bare ikke tro at jeg var hele 22 år gammel, snart 23!  Hele livet mitt bare passerte foran øynene på meg og jeg friket ut fordi tida går så inni helvetes fort! Det er ikke lenge siden jeg var en forvirra 15-åring. SNART 10 ÅR SIDEN DET OGSÅ!!! Men ja, jeg vart faktisk nesten hysterisk. Følte det som om jeg allerede hadde en skikkelig midtlivskrise av dimensjoner. 

Men jeg slo meg til ro med mine 22 år, jeg. Nettopp fordi jeg ikke gidder å stresse med noe som helst. Og det er greit med noen år ekstra på baken nå når jeg skal ut på tur også! Jeg angrer igrunn ikke på at jeg ikke har gjort dette før, fordi jeg har allverden med tid til å fortsette med livet og oppleve det verden har å tilby!
Og ikke for og være ekkel eller støte noen, men fy faen så glad jeg er for at jeg ikke har gått i fella og endt opp med hus, barn, mann og stasjonsvogn!! *gledesdans*  Men akkurat dét er noe som ikke ligger i kortene mine for denne perioden. Eller i min natur for den saks skyld... Lever heller livet nå og blir 35 før jeg slår meg komplett til ro enn å vente med å leve livet til jeg blir 50. Greit med alt en får gjort, i god tid også!

Jeg er så sinnsykt priveligert som har denna muligheten. Jeg har fått lov til å bo i heimen for å spare opp penger, jeg har ingen forpliktelser i form av lån av ymse slag, eller kjæreste. Jeg kan faktisk gjøre hva pokkern jeg vil, for jeg har bare meg! Høres sikkert skikkelig loner ut, men det er jammen meg sant også! Jeg har jo venner og familie som jeg elsker høøøyt, men jeg sitter ikke der for evig bare for å være der liksom. Nå må jeg fylle dautiden min med noe, og starter med Australia. Planer blir lagt på løpende bånn, og går alt som jeg har forutsett det så blir det jammen meg studier enten i Bali eller Brasil...eller begge plasser! OG JEG GLEDER MEG SÅNN!

Akkurat nå er jeg så sinnsykt på topp at jeg rett og slett bare får lyst til og ta en skikkelig jalladans rundt i stua. men orker ikke, fordi jeg har lagt meg.

Jada dere! Nå er det ikke lenge før avreisen til Australia er her.... Jeg føler at jeg har så sinnsykt mye igjen å gjøre! Og selv om pass, visum, vaksiner, billetter, forsikring og penger er i boks så føler jeg alltid at det er noe som mangler. Og da blir jeg helt utafor og superstressa. Så stressa at jeg ikke får gjort noe.

Jeg kunne begynt så smått med pakking også. Men jeg HATER å pakke. Og når jeg skal stappe med meg ting for 9 måneder er det ikke bare-bare. Jeg har aldri vært i Australia, så jeg vet ikke hva som er gunstig og ha med seg av klær. Og jeg finner ikke noe hjelp når jeg googler pakkelister heller. Så hjelp mottas med takk. En veldig stor takk!

Sånn ellers begynner jeg å glede meg veldig, men jeg gruer meg også litt. Gruer meg til flyturen. Jeg skal være glad når jeg lander på Australsk jord, tror til og med jeg skal gi en liten klem til bakken. Bare for at jeg er i live. 
Vi skal fly med British Airways på noe som heter World Traveller class! Og som jeg skjønte rett er det fri bar! PARTY PARTY! ....nei. Aldri i verden om jeg skal fly med hangover igjen. Prøv og drikk 50 liter vin før en 11-timers flytur til Thailand og se hvor fint det er. Så denne gangen holder jeg meg unna alkohol, uansett hvor nervøs jeg er. 
Og jetlag er også noe jeg ikke ser fram til. Det er SLITSOMT.

Men, herregud! Dette blir tidenes tur, jeg gleder meg veldig til vi er framme og til alt vi skal se å oppleve. Og ikke minst til å reise innom Thailand igjen på turen hjem! Frykter jeg får blod på tann etter denne turen og reiser ut med en gang jeg kommer hjem igjen. Har allerede en hel haug med planer linet opp etter hverandre, men så var det dette med penger da...  

Men ja! Tips mottas med takk, både når det gjelder det ene og det andre igrunn!:) 

Tilbake til denne forsømte bloggen.
Ja, jeg har egentlig bare glemt helt av bloggen, i mangel på ting å skrive om og ikke minst mangelen på ting som skjer. Så derfor har jeg bestemt meg for å reise til Australia. 

Den 16. februar vender jeg og søstera mi snutene våre down under for Working Holiday. Jeg har lekt med tanken siden i sommer, men har vært litt sånn frem og tilbake og til og med vært litt pynglete. "Det er jo så langt hjemmefra....". Men den fornuftige delen i meg skrek ut "MEN FOR HELVETE! REIS!!!". Så da gjør jeg det!:) Jeg har absolutt ingen forpliktelser whatsoever, så hvorfor ikke?

Vi reiser med Kilroy. Jeg synes det er utrolig greit og ha litt ekstra støtte når man reiser for første gang å langt vekk over lengre tid. Og jeg har vært i kontakt med utrolig hyggelige og ikke minst behjelpelige mennesker. Selv om det sikkert koster et par tusenlapper mer enn om jeg hadde reist på egenhånd gjør det igrunn ikke noe. Det er fint og få litt "innkjøring" når man kommer til et helt nytt land. Vi får hjelp med alt av skatte- og lønnsgreier, medlemsskap i ymse arbeidsprogrammer, osv. Jeg ser veldig fram til dette!

Det skal bli utrolig godt å komme seg vekk. Og få ting på avstand, ikke minst! Det har vært et slitsomt år for å si det mildt. Men det skal sies at jeg kommer til å savne mitt lille Norge allikavæl... Men herregud, en liten pris å betale for noe som skal bli mitt livs opplevelse! Jeg gleder med til den dagen jeg kommer tilbake og kan fortelle om alt jeg har gjort og sett, og alle menneskene jeg har møtt! Det blir nok en opplevelse jeg vokser litt på også, har et lite håp om at jeg kanskje finner veien videre med tanke på utdanning mens jeg er der også. Selv om jeg har bestemt meg for og ta noen måneder i utlandet igjen og lære meg spansk..;) 

Nei dere, dette blir supert!:D 

Herregud dere(som fortsatt leser denna guds, nei, Thereseforlatte bloggen).... ikveld.
HVA ER DET MED MEG!? Har jeg en magnet som tiltaler 40+-åringer til å løpe på meg? Eller hva er det!? Jeg blir fortvilet.

Ja, som dere skjønner var jeg en tur ute i kveld. Så, beruset tilstand er tilfelle i skrivende stund. Men jeg har hygget meg ute med den mannlige delen av pensjonistforeningen, det var jo hyggelig. Jeg liker gratis alkohol.
Men det er de ganger der jeg virkelig lurer.........har jeg kun sjanse på bestefedre?
For noen helger siden fikk jeg jo faktisk en som var yngre enn 90 år på kroken, og ja - da lettet jeg noen tonn. For denne fyren var hvertfall nogenlunde klar over alderen min og han var vel maks ti år eldre enn meg vil jeg tro. Så, vel. Men jeg må si at flertallet som legger an på meg for tiden mest sannsynelig har 80 havarerte ekteskap bak seg, og potensproblemer.  

Nå ikveld slo jeg av en prat, fordi jeg merkelig nok liker og bli kjent med folk, med en eldre herremann. Også gjetter han alderen min......18 år. 18 ÅR. Der sitter jeg med en som sikkert kunne vært faren min, og han prater om sex og greier... bitch please. Det er de tingene jeg ikke trenger; detaljerte fantasier som inneholder meg og vedkommende, og gamle menn som mener jeg er 18 år. Og når jeg sier at jeg er 22 år, så er det plutselig jeg som er gammal...!? Nei, dere.. jeg vet ikke hva jeg skal si mer.

OG!! Kan folk gi seg med det her: kjøpe en øl eller annen drikkevare til noen de har sett seg ut, også plutselig bare plumpe ut: "så, når skal vi reise hjem??" eller "hos meg eller deg?". Er det bare jeg som har kjerringtendenser og liker og ha en liten aning om hvem det er som står foran meg og lurer på når vi skal hjem? Fint folk tenker på meg da, for all del! Men jeg trenger et nytt sjekketriks nå. Så den som har et fantastisk bra triks, bring it!!?